Kven var mora til lampeskjermen din i ditt siste liv? Dersom du ikkje forstår kva eg meinar, er du kort sagt eit kjøleskap. (FOr den som ikkje skjønte det, er dette ein faisbookparodi. eg er så dønn lei av folk som tester seg og får opp: du er ein pervo jævel! du er den perfekte kjæreste.. du var ein kamel i ditt forrige liv!! ditt liv er en kjærlighetsfilm... din far var en sementsekk! du er den fødte byråkrat... levra di blinker i mørket, osv)

anne says: finn deg ei bru og byks Bare Are says: hohoho anne says: hohoho anne says: finn deg ei bru og byks hahahaha anne says: det er så innihelveæte morsomt anne says: finn deg ei bru og byks HAHAHAHAHAHA Bare Are says: haahahahahahahahahaha anne says: du og?? anne says: du ler like høgt som meg?? Bare Are says: jupp, stas anne says: hahahahaha anne says: LOL anne says: skratt skratt Bare Are says: LOL, så innmari LOL

Trykket i Klassekampen 24.11.2007, bakside-petit Da jeg ble født, var jeg ren og naken og passet inn i grønne enger. Jeg var ment å leke med lam, drikke vann på alle fire fra bekken, springe omkring i skogen med blomster i hendene eller flette håret til andre kvinner. Jeg skulle blitt ren og dydig, og vært dau når jeg ble 40 etter å ha fått en ti-femten unger. Men sånn ble det altså ikke. Jeg ble et pølsespisende hettegensermonster med lite penger og sviktende lever. Jeg labber bortover gata med hull i skoa og hull i genseren og hull i lua og hull i lommeboka. Jeg ligger våken om natta og hører på menn som denger hverandre med veiskilt i gata utenfor, har spøkelser på loftet og politiet på døra med jevne mellomrom. Når jeg skal spise, går jeg på Seven Eleven. Jeg liker riktignok lam, men helst i pølseform. Når jeg skal drikke, stikker jeg ikke trynet i elva. Jeg går jeg på pub. Jeg bor i by, jeg er single og min dødsårsak vil være leversvikt. Alternativet er at jeg blir kokt. Jeg spise...

Forbanna boligmarked! Takken for at en tar høyare utdanning er at ein må bu i jævla rønner eller betale fletta. Det er faen meg på tide nokon tar grep

intervjues av meg på direkten onsdag 28.nov mellom klokka 16 og 17 på FM 99,3 i Oslo og omegn. Kan også høyrast via nettet uansett kor du befinn deg i denne verda. sjekk ut radiorakels heimeside for å finne ut korleis.

Eg var ein tur i skogen heime. Eg låg langflat på isdekte bruer og kika ned i vatnet for å sjå kva som var på botnen av den grunne elva, eg kika etter fisk og det var fantastisk stille og rolig. Lufta var krystllklar, det var iskaldt med is på vatna. Då såg eg ein død fisk fastspikra på toppen av ein påle. Eg bur i ein asfaltjungel i ei gate der folk sloss, drikk og brøler heile natta. Vi er omgitt av utestadar, eg forstår alle dei som vil ha utestadar stengt klokka tolv. Det er rekreasjon som varer i månader å gå sakte turar i skauen, på fjellet og vere den einaste som eksisterar i heile verda. Det er jammen vakkert her. Det er heilt stille her. Av og til tenker eg at eg er det einste mennesket i denne verda, og at alle andre er kulisser på stader der eg dukkar opp. Som bilder som flakkar forbi deg utanfor eit togvindauge. Av og til, når ein set seg nederst i strandkanten ved eit vatn der få ferdast, trakkar på sandbotn der det er spor etter hjort som har vassa og drukke, og einaste l...

Eg har fått heilt dilla på danske Information. Det er herved kåra til mi favorittavis. her har dei ein svært god artikkel om unges ambisjoner. Skal en kjøre på for høgaste målsetning, eller skal ein ha ein plan B i bakhand? Det gælder om ikke at falde igennem Unge mennesker i dagens samfunn blir utsatt for eit ekstremt kjør og press. Eg tenker ofte det er rart at ikkje elvene flyter av Prozac. Nutidens unge er ...