Av og til høyrer vi om Mattilsynet som har avslørt nok ei dyretragedie. Spørsmålet er vel like ofte om ikkje Mattilsynet snart bør avslørast for å gripe inn for seint, og for å ha for dårlig oversikt... Samtale: Mattilsynet: Vårt ansvar er dyrene. Du: Ikke mennesker? Mattilsynet: Ikke mennesker. Du: Hva gjør dere med menneskene? Mattilsynet: Vi politianmelder dem. Vi har ikke menneskelig innsikt. Vi har dyrisk innsikt og kun i dyr, og kun på papiret. Vi er Mattilsynet og vi digger å løfte papir. Vi løfter i takt så støvet letter fra kontorpultene våre.

les Hjorthens kommentar som også stod på trykk i Journalisten. Les også min kronikk om lokalmedier frå fjorårets lokalmediedebatt. Kvar er redaktørane som gidd ta på seg dei store sakene? Eit fortsatt aktuelt spørsmål.

Idag var eg på seminaret Amatørene kommer på IMK på Blindern. Norge ser ut til å vere verdensmester i facebook. What else is new? Vi er eit modent postindustrielt samfunn. Ålreit. Men vi har ikkje kome så langt at vi leser blogger, ikkje enda. KUn åtte prosent av oss nordmenn bloggar, og 57 prosent les aldri ein blogg. Ikkje overraskande. Det som er litt interessant, er at kun 15 prosent av oss brukar Twitter. Det er kun 8 prosent i aldersgruppa 15-29 år, 7 prosent i gruppa 30-34 og 4 prosent i 40-59 som brukar Twitter. Nord-Norge og Trøndelag twitrar mindre enn resten av landet. Er Twitter eit elitefenomen? Opinionsledere er storforbrukere av sosiale medier. Facebook er dei sosiale medienes VG, og Twitter er dei sosiale medienes Dagens Næringsliv, eit nisjefenomen. Eit elitefenomen. Vi kan snakke om eit klasseskille i tradisjonelle medier, eller at dei tradisjonelle mediene skaper eit klasseskille mellom nisjemedier som Klassekampen og MOrgenbladet på den eine sida, og trashmediene...

Eg har uteståande pengar for forhandsbestilt stoff, og eg blir forbanna. Det ser ut til at enkelte redaktører innbiller seg at det å skrive er ein så heilag aktivitet at vi som skriv gjerne gir bort sjela vår gratis for å komme på trykk. Ja, ein skulle ikkje tru det, men der finst slike redaktørar i presse-Norge. Dei bestiller stoff som dei så ikkje betaler for. Betal husleiga mi, amatørsjefer. Kjære redaktører som trur de er gud og jesus og den heilage gral. De må ikkje innbille dykk at de er dei einaste som tilbyr kloke hoder penger for at vi skal bruke tida vår på å rable ned meiningar til avisa di. Vi har ofte tilbud i hytt og pine. Pressa er nemlig ikkje gud og jesus og den heilage gral eller kva de innbiller dykk. Eg selger ikkje ræva mi for avisa di. Vi er ikkje alle narsisister. Nokon av oss er faktisk seriøse. Gi oss penger før vi går over i andre bransjer! Tips: inkasso for frilansere. ... det hører med til historia at dei fleste redaktører er greie redaktører.... men dei so...

Les min kronikk i dagens Bergens Tidende. Sogn og Fjordane er i ferd med å bli ei slagmark for nasjonale interesser og såkalla naturvernarar.

"Mediedekningen av antologien Glitterfitter handla mest av alt om kven som har monopol på begrepet feminist, og var eit studie i feministars intoleranse. " Les artikkelen på side 9 i argument. Les også om sommarens feministdebatt på side 5 og 6. Her står det at feminismedebattens mest rabulistiske innlegg var ført i pennen av underteikna. Spenstig bruk av ord: rabulistisk. Meir om argument.

Jeg har stor forståelse for at for eksempel endring av kollektivtilbud har stor betydning for folks hverdag og at dette skaper debatt. Men for mye negativ omtale, enten det handler om negativ befolkningsutvikling eller manglende kollektivtilbud undergraver mer enn underbygger budskapet om at vi er attraktive. Hva er det som egentlig betyr noe for folk? En fare ved å grave seg for mye ned i egen elendighetsbeskrivelse er at mange, i denne sammenheng oftest ungdom, snarest ønsker å komme seg ut og kanskje ikke flytte tilbake. Det hjelper lite med bru, buss og tog dersom framtidstrua, sjølfølelsen og identiteten mangler", skriv Marianne Solbaken på Distriksbloggen. Les heile bloggen her.