Gå til hovedinnhold

Innlegg

Den store kyllingdøden

Eg hugsar då eg var ti år og bestilte ein kasse kyllingar frå Trøndelag. Selgar sende kyllingane i ein pappkasse i lasterommet på ein nattbuss i tolv timar. Det var midt på vinteren og eg betrakta skrekkslagen dei ihjelfrosne kyllingane som låg i pappkassa eg fekk frå bussjåføren. Eg ringde då busselskapet og spurde om dei ikkje tok med seg kyllingar i passasjersete. Dama i informasjonsskranken lo høgt og gjorde narr av spørsmåla mine. Eg vart sterkt kritisk til bussing av fjørfe etter dette og kjøpte seinare kun kyllingar viss mødre budde nær flyplass. Min neste kyllingforendelse kom med fly. Åtte godt utvalgte rasekyllingar på spon i ein pappkasse. Flyturen hadde tatt ein time. Eg innstallerte dei i eit fuglebur, lufta dei på tunet, og ei veke seinare hadde dei søte små lagt ut på ein ny flygetur. Denne gongen i nebbet på kråker.

Mange stader vil ikkje endre seg og må godt at folk ikkje vil flytte dit

Denne kommentaren kom på bloggen. Den er god så eg legg den ut her som eigen bloggpost. Hei! Jeg bor selv i en liten kommune på Trøndelagskysten. Flytta hit etter å ha levd mine første 49 år i Oslo og Trondheim. Jeg reflekterer ofte over disse problemstillingene, som jeg vet at du også brenner for, men jeg har kommet til at problemet er at distriktsmenneskene rett og slett ikke ønsker forandring. De foretrekker status quo, til tross for at dette muligens innebærer en sakte død. I min kommune har de bl. a. fått arkitektstudenter fra NTNU til å skissere en alternativ urban (?) utvikling som etter mitt syn inneholder mange gode ideer, men det havner jo bare i en skuff. Jeg er selv ikke et sekund i tvil om at min kommune har potensiale til å tiltrekke seg en haug med framtidsretta jobber (les IT). Jeg har også selv mange ideer på "byutvikling" etc, men hvorfor skal jeg engasjere meg når viljen til forandring ikke er der? De liker godt konferanser og planer, men ma...

Fri prissetting i landbruket må til

NRK Søndagsavisa 31.oktober høyrde vi om gardseigaren på Sandalen i Jølster som ikkje får lov til å selge gardsbruket fordi prisen i budrunden vart for høg. Prisvurderinga var 520 000 kroner, men budrunden gjekk til 950 000. Kommunen seier ... no nei til salg av garden pga prisen er for høg, og ordførararen er bekymra for prisutviklinga i området. Virkelighetssjekk: Ein eigedomspris på 950 000 er ingenting for ein gard, uavhengig av størrelse. Min 26 kvadratmeters kåk i Oslo gjekk for det dobbelte. Bønder som sel må også få betalt for det dei gir frå seg. Det vil bli meir attraktivt å selge om ein får noko att for det. Ein gard der eg kjem frå, på 100 mål med nye hus og stor fjøs og maskinpark og dyr inkludert, gjekk for 1,7 mill, 10 min ... utt med bil frå Førde, 2 minutt med bil frå flyplass. Det er dumpingpris. Skal ein få opp verdien og sjølvrespekten, og få profesjonalisert landbruket, ikkje drive med denne småskala dumpingidyllen som kun er meint for hobbybønder, m...

Asfalter, NO!!

Den store folketalsquizen Og korleis kan gamlisar på distriktsutviklingskonferansar redde utkantane? Kvifor bestiller ein sjølvsagtheiter i rapportform? Og ein haug med andre spørsmål. "Ein dropper analysen. Går det gale, veit ein kvar skulda ligg. Den ligg i sør", skriv Per Svelle under den talande avsnittstittelen «Den tilslørande nord-sør tenkinga» i boka «Nordområdepolitikken sett frå nord». Tilsløringa fører til at ein i andre omgang ikkje gjer vidare analyser av maktforhalda. Dette kan også seiast om Vestlandet. Ein grip til påstanden «vi er overkøyrde», og sentraliseringa er sterk, og let dermed vere å tenke sjølv. På same tid som mang plasserer skulda for utviklingsproblema i sentrum, søker ein i utkantane etter nye fokus og nye tankar. Toppturar, seier ein og kastar seg på naturfokuset. Ein har sett i trollspegelen, media, og sett at friluftsliv er i vinden. Ein forsøker å vere det den urbane middelklassen ønsker seg: eit friluftsinnramma paradis for deg med fritt...

Tine påstår at alle norske melkekyr leverer melk til dei. Det er faktaFAIL. Igjen

Nye kalkyler. I sommar skreiv eg om at Tine bløffar i sin reklame. les sak om det her. No har eg gjort ytterlegare smårekning på Tines bløff om kyr. Tine har vist oss at dei meiner fakta er underordna. Dette demonstrerte dei i sommarens reklamekampanje der dei påstod at alle kyr som melkar for Tine, 242 000 kyr, har rett til minst åtte vekers sommarferie. Dette er de fakto løgn. Ein ting er at lausdriftskyr, altså tretti prosent av alle norske mjølkekyr, ikkje har rett til sommarferie. Ein anna ting er at 21 prosent av desse l ausdriftskyrne (15 082 kyr) står inne året rundt. Det korrekte talet kyr på beite blir dermed 242 000 – 15 082 = i underkant av 227 000. Eit godt avvik frå Tines reklametal på 242 000. Ein annan ting er at 242 000 kyr utgjer alle kyr i heile landet. I følge SSB har vi 239 400 melkekyr i Norge. Ved å påstå at 242 000 kyr levere til dei, hevdar altså Tine at alle norske melkekyr leverer til dei. D ette er sjølvsagt ikkje rett. Ein kvar som har vore...

Jeg flytter!

Jeg skal flytte vekk fra bygda. Jeg skal ta med meg min utdannelse og dra. Jeg kommer ikke til å bli et sekund lenger, skriv Oda Rygh i ein kronikk i Aftenposten. Steinbra kronikk. Bare i bygdene er det forventet at man skal være sosial på tvers av klasseskillene etter ungdomsskolen. Det er ikke naturlig. Det er menneskefiendtlig. Kven har ikkje hørt det? Då ein var liten, sa dei: du er for flink for bygda. Kom deg vekk om du vil noko. Bli ikkje her! Når ein no er vaksen, utdanna og får til det ein driver med, seier dei: vil du noko, kom ikkje tilbake! Les den her.

Pelsdyroppdrettar i Lærdal viser sviktande dømmekraft

Idag har Sogn Avis ei sak der dei har intervjua pelsoppdrettar Olav Haugen i Lærdal, ein av oppdrettarane framvist i filmane vi har fått presentert om grovt mishald av pelsdyr siste dagane. Han seier til avisa: "Bileta av sjuke dyr syner ikkje sanninga. Desse dyra var under behandling og er i dag friske, hevdar Molde." Dette er grovt. Dyra vi såg var dyr med gamle skader. I tilfelle dei var under behandling, var behandlinga for seint igangsett. Dessutan vil eg etterlyse dokumentasjon på at dei var under behandling, kva behandling dei fekk og av kven. Det er sjølvsagt billig å påstå at dei var under behandling, men sant er det neppe. Vidare seier Molde: "- Eg må seie at me kjenner oss som hakkekyllingar. Kvifor er det ingen som snakkar om sau som forsvinn på beite, eller kyllingar som knekk vengene på veg til slakting? undrar Haugen, som hevdar at verksemda han driv er heilt i tråd med det regelverket som regulerer pelsdyroppdrett her i landet." Molde ha...