Gå til hovedinnhold

Redaktørane og debatten (trykt i Bergens Tidende og Klassekampen, fredag 29.august 2008)

Lokalredaktørane og debatten

"Debatten som er starta om lokalmediene er viktig og bra". Meldingane tikkar inn på mobilen min frå forfattarar, skribentar, journalistar, politikarar og kulturfolk i og frå fjordfylket.

Eg har skrive ein kronikk i Bergens Tidende (BT) og Klassekampen om lokalmediene i Sogn og Fjordane. Debatten i etterkant vart nasjonal. Men det er ikkje meg debatten skal handle om, sjølv om lokalredaktørane i fjordfylket atter ein gong har valgt det billige grepet å stille spørsmål ved mitt kompetansegrunnlag, samt gå i sjølvforsvar, heller enn å diskutere temaet. Personfokuset og sjølvforsvar framfor diskusjon er symptomatisk for debattkulturen i fylket og symptomatisk for ambisjonane i fylkets lokalmedier: begge ting tilsynelatande fråverande. Kva hjelp det å påberope seg at lokalavisene aldri har vore betre (Jan Atle Stang) når ein ikkje viser det?

Det er nok mykje det vi ser her også. Forsvar for lokalmediene heller enn debatt, forsvar for ein debatt og nyhendestrategi som ser ut til å vere tilfeldig og eller fråverande. Vi har klede på seier dei. Problemet er at vi ser dei ikkje.

Distriktredaktør i NRK Sogn og Fjordane, Kai Aage Pedersen skreiv eit aggresivt og defansivt innlegg i Bergens Tidende. Kva er det som får ein distriktssjef til å skrive slikt i BT? Pedersen veit at kritikken min ikkje gjekk på NRK, likevel ramsar han opp NRKs bragder i eit lesarbrev i Klassekampen. Reint sjølvforsvar. Eg etterlyser innlegga som viser at den bevisste og kritiske sansen er tilstades. Dei kom ikkje.

"NRK Sogn og Fjordane bare bekrefter sitt eget lave nivå i sine motinnlegg. Journalistene har riktignok høy utdanning, men ikke innenfor journalistikk, så de vet vel ikke helt hva de holder på med. Når de prøver å argumentere, så ender det opp i personangrep. Jeg er glad for at jeg ikke bor i Sogn og Fjordane," skreiv ein debattant som respons på innlegget. Debattanten illustrerer ein reaksjon som mange har kome med under debatten: "Det har det vært foruroligende å se lokalpressens svar på Vikens kronikk," skreiv Klassekampen på leiarplass 30.juli.

Debatt er noko av det viktigaste ei avis kan drive med. Men redaktørane i fylket har med sin respons bekrefta mine påstander om fråver av ambisjonar og debatt. Det er greit at det kjem til overflata, men også trist at dei ikkje viser evne til sjølvrefleksjon. Det kan også tyde på at der er aksept for banal debatt i fjordfylkets lokalmedier.

Men fråveret av kritisk debatt i det offentlege rom, fører igjen til mangel på framsteg i samfunnet. Ein personfokusert samfunnsdebatt fører til at ein ikkje får tilvekst av nye stemmer og debattantar. Mangel på sjølvransaking gir stagnasjon og forflatning av både debatten og utviklingskurva i fylket. Betre medier kan vere med på å snu utviklinga innad, og biletet av Sogn og Fjordane utad.

Men både redaktøren i Sogn Avis og redaktøren i Firda viser i sine tilsvar at dei meiner dagens lokalmedier er gode nok. "Offeret er utviklinga av ei kritisk offentlegheit i Sogn og Fjordane", skreiv Egil Sunde i BT 26.juli. Eg stiller meg bak Sunde.

Medan eg skriv tikkar denne meldinga inn frå ukjent nummer: "Er dette rett Anne Viken? Det er ein viktig debatt du har starta. Du set ord på ein viktig mangel i heimfylket. Avisene i heimfylket vårt er stort sett overflatiske og refererande." Meldinga er frå ein journalist. Eg seier meg einig. Debatten om lokalmediene som har gått i sommar er viktig. No spørs det om lokalmediene sjølv greier å ta tak i debatten på eit sakleg nivå, tenkte eg då. Fire veker er gått. Mange klarte det, men lokalredaktørane frå Sogn og Fjordane klarte det ikkje.

Anne Viken

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb