Gå til hovedinnhold

Redaktørane og debatten (trykt i Bergens Tidende og Klassekampen, fredag 29.august 2008)

Lokalredaktørane og debatten

"Debatten som er starta om lokalmediene er viktig og bra". Meldingane tikkar inn på mobilen min frå forfattarar, skribentar, journalistar, politikarar og kulturfolk i og frå fjordfylket.

Eg har skrive ein kronikk i Bergens Tidende (BT) og Klassekampen om lokalmediene i Sogn og Fjordane. Debatten i etterkant vart nasjonal. Men det er ikkje meg debatten skal handle om, sjølv om lokalredaktørane i fjordfylket atter ein gong har valgt det billige grepet å stille spørsmål ved mitt kompetansegrunnlag, samt gå i sjølvforsvar, heller enn å diskutere temaet. Personfokuset og sjølvforsvar framfor diskusjon er symptomatisk for debattkulturen i fylket og symptomatisk for ambisjonane i fylkets lokalmedier: begge ting tilsynelatande fråverande. Kva hjelp det å påberope seg at lokalavisene aldri har vore betre (Jan Atle Stang) når ein ikkje viser det?

Det er nok mykje det vi ser her også. Forsvar for lokalmediene heller enn debatt, forsvar for ein debatt og nyhendestrategi som ser ut til å vere tilfeldig og eller fråverande. Vi har klede på seier dei. Problemet er at vi ser dei ikkje.

Distriktredaktør i NRK Sogn og Fjordane, Kai Aage Pedersen skreiv eit aggresivt og defansivt innlegg i Bergens Tidende. Kva er det som får ein distriktssjef til å skrive slikt i BT? Pedersen veit at kritikken min ikkje gjekk på NRK, likevel ramsar han opp NRKs bragder i eit lesarbrev i Klassekampen. Reint sjølvforsvar. Eg etterlyser innlegga som viser at den bevisste og kritiske sansen er tilstades. Dei kom ikkje.

"NRK Sogn og Fjordane bare bekrefter sitt eget lave nivå i sine motinnlegg. Journalistene har riktignok høy utdanning, men ikke innenfor journalistikk, så de vet vel ikke helt hva de holder på med. Når de prøver å argumentere, så ender det opp i personangrep. Jeg er glad for at jeg ikke bor i Sogn og Fjordane," skreiv ein debattant som respons på innlegget. Debattanten illustrerer ein reaksjon som mange har kome med under debatten: "Det har det vært foruroligende å se lokalpressens svar på Vikens kronikk," skreiv Klassekampen på leiarplass 30.juli.

Debatt er noko av det viktigaste ei avis kan drive med. Men redaktørane i fylket har med sin respons bekrefta mine påstander om fråver av ambisjonar og debatt. Det er greit at det kjem til overflata, men også trist at dei ikkje viser evne til sjølvrefleksjon. Det kan også tyde på at der er aksept for banal debatt i fjordfylkets lokalmedier.

Men fråveret av kritisk debatt i det offentlege rom, fører igjen til mangel på framsteg i samfunnet. Ein personfokusert samfunnsdebatt fører til at ein ikkje får tilvekst av nye stemmer og debattantar. Mangel på sjølvransaking gir stagnasjon og forflatning av både debatten og utviklingskurva i fylket. Betre medier kan vere med på å snu utviklinga innad, og biletet av Sogn og Fjordane utad.

Men både redaktøren i Sogn Avis og redaktøren i Firda viser i sine tilsvar at dei meiner dagens lokalmedier er gode nok. "Offeret er utviklinga av ei kritisk offentlegheit i Sogn og Fjordane", skreiv Egil Sunde i BT 26.juli. Eg stiller meg bak Sunde.

Medan eg skriv tikkar denne meldinga inn frå ukjent nummer: "Er dette rett Anne Viken? Det er ein viktig debatt du har starta. Du set ord på ein viktig mangel i heimfylket. Avisene i heimfylket vårt er stort sett overflatiske og refererande." Meldinga er frå ein journalist. Eg seier meg einig. Debatten om lokalmediene som har gått i sommar er viktig. No spørs det om lokalmediene sjølv greier å ta tak i debatten på eit sakleg nivå, tenkte eg då. Fire veker er gått. Mange klarte det, men lokalredaktørane frå Sogn og Fjordane klarte det ikkje.

Anne Viken

Populære innlegg fra denne bloggen

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...

My Fair Lady goes heidundrande bygdesatire

Tirsdag 26.februar såg eg prøveforestillinga på My Fair Lady goes Sogn og Fjordane ved SoF teater i Førde. Framfor ein ganske full sal, køyrde teateret eit heidundrande show frå start til slutt. Det starta ganske irriterande med at sjølvrettferdige bygdefolk lot seg provosere av Lise frå Frogner som kom til Framdalen etter at far hennar hadde gått konkurs. I Framdalen møtte ho dei klassiske haldingane som ein møter når ein kjem til enkelte grender som innflyttar. Her i bygda har vi det vi brukar å ha, og spør du etter noko anna, så er du galen. Spør du etter ein avansert vin? Nei du, her har vi kvitvin på kartong! Sånn omtrent. Her gjer vi slik, og om du meiner noko anna, så har du å tilpasse deg. Det var svært treffande. Faren og Lise ved Lises ankomst. Foto Olav Reiakvam Far til Lise mellom bonden og Lommeheim på kroa. Foto: Olav Reiakvam Lise på si side meinte Framdalen var ein regnfylt stad med lite å sjå på, samt tusenvis av mil til folk. Hard overgang ...