Gå til hovedinnhold

Feminister møter debatt med usaklighet

Det finnes noen fagorienterte miljøer i Norge, der en tydeligvis ikke skal mene noe annet enn det rette som de riktige andre mener. Feminisme er et slikt tema/ område. Det er nesten med en viss skepsis en står på siden og ser på hvilke usakligheter AV møter når hun tør å riste dynetrekke ute i frisk bris. Hu hvor fjæra fyker. Her er det ikke særlig til takhøyde nei. Og det i det frie ords høyborg. Anne Vikens stemme er helt nødvendig i denne debatten. Den tjener som døråpner på et middelaldersk kyskhets belte i en debatt der en skulle tro det var det siste en trengte. En freelance journalist i Norge kan ikke unngå ulike stemmer. Hun og han må snakke med folk, Holde seg orienert og drikke kaffe med alle folk. Takk og pris for at det finnes noen som er villig til å røske opp i pottitåkeren og sette nypoteter. Slik det gjøres her. Stå på!!! Du trengs.

(Denne kommentaren kom her på bloggen og den seier tings klart og enkelt.)

Og eg svarer heretter kun kommentarer om feminisme som er signert fullt navn. Resten blir selektivt lest og besvart. Og dei som venter på min analyse eller kva eg skal kalle det, må nok vente til den er skriven. Eg vil gjerne sjå responsen sjølv før eg skriver meir i trykte medier.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Villsauliv på Værlandet

Brenning av lynghei. Ny næringsrik lyng kjem opp og blir fine beite. Her går sauene ute året rundt.

Bønder er meir nyttige enn skribentar

Eg ser at frilansjournalistane Marit Bendz og Heidi Hattestein frå Førde har fått utmerkelsen "Årets frilansere" Eg gratulerer. Då eg såg på Bendz sine bilder på sida hennar Skrifta og veggen , fann eg dette sitatet: "Den som rydder mark, gjør menneskeheten en større tjeneste enn alle Europas skriblere", Voltaire. Eg og ein skribentkompis sat nett idag å diskuterte nettopp dette. I sommar var det nemleg ein bonde som gjorde eit stort poeng, det ut av at han forvalta fleire millionar (ni) kroner enn meg. Han var visstnok ein betre og meir nyttig, meir hardtarbeidande og ærleg samfunnsborgar enn meg (kva er dette slags argumentasjon?), og eg sat å høyrde på og tenkte omtrent dette: gi faen i å dynge meg ned i dine mindreverdighetskomplekser. Eg tjener mine penger til livets opphald, du dine. Eg har valgt min måte å gjere det på, du har valgt din. Det er ikkje min feil at du må springe frå fem om morgonen til tolv om natta kvar dag heile året. At du spring på denn