Gå til hovedinnhold

Det handlar ikkje om kvinnekamp, men om posisjonering og show off.

Høyr om Glitterfitter på radiorakel FM 99,3: onsdag 2.september klokka 16. I studio er Sigird og Anne. Vi skal anmelde boka, og eg har før omtalt den ganske lunkent her på bloggen. Det kjem eg nok til å måtte fortsette med.

Og så litt småplukk om Glitterfitter, og dei paradoksale kritikarane som har vore ute mot boka i media:

Mali Steiro Tronsmoen: Litt spes å være med i en bok som jeg merker at jeg sjøl ikke syns noe særlig om. Les innlegget i VG her:

"Redaktørene glemmer hvor få som har lett tilgang til media og bruker høye hæler på jobb. Et vitnesbyrd fra 18 jenter som er valgt ut fordi de er sterke jenter med sexy undertøy viste seg å verken være særlig banebrytende eller interessant. Men ingen bør hevde at dette er virkeligheten for unge kvinner i Norge i 2009."

Er dette seriøst SU-lederne bortforklaring på kvifor ho vart med på prosjektet? Det ser slik ut. Men ho er SU-leder, ho burde visst betre og trekt sitt bidrag da, om det var så farlig. Eventuelt latt kritikken ligge, heller enn å kaste vekk spalteplass på posisjonering og kasting av stein i glasshus. Way to go.

Fett-redaktør Charlotte Myrbråten kan heller ikkje stille seg bak prosjektet, som ho riktignok også bidrar i.


Det heile framstår som posisjonering: innlegga til Myrbråten og SU-leder Steiro Tronsmoen handlar ikkje om feminisme, men om Myrbråten og Steiro Tronsmoer posisjoner i forhold til Glitterfitter-antologien.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...