Gå til hovedinnhold

Feminister i trusekamp: hårsår på trusekanten.

Trusedebatten går i disse dager heit i Dagbladet og VG. Glitterfitte-redaktørane skreiv i VG at dei har bytta ut sloggi-trusene med truser kjøpt hos Victoria's Secret.

Dette får Fett-redaktør Charlotte Myrbråten til å gå ut i Dagbladet, der ho "mener det er for mye fokus på det glamorøse, og viser til redaktørene Sigrid Bonde Tusvik og Gunnhild Magnussens uttalelse om at de har byttet ut Sloggi-truser med undertøy fra Victoria?s Secret.

- Det blir bare et fengende slagord, litt ukebladaktig, sier Myrbråten.


- Selvsagt kan alle få gå med de trusene de vil. Dette er igjen myter om at feminister bare går med bomullsundertøy, og det er ikke sånn, sier Myrbråten, (...)


Men ærlig talt da, damer. Er det truser feminisme skal handle om? Ein må ha litt sjølvironi også. Eg for min del ligger nærmare Victoria's Secret enn sloggi i mitt trusevalg, og det har eg da også tenkt å gjere. Å kalle utspelet til Glitterfitte-damene for ukebladaktig, er å trekke det vel langt.

Det hadde vore langt meir interessant å fått utdypa Fett-redaktør Myrbråtens uttalelser om at boka slår inn åpne dører, og at den er heilt utan systemkritikk. Myrbråten er ei smart dame. Ein må også hugse på at mange kvinner og menn er ikkje så systemkritiske. Det er mange måter å kommunisere på, og ein av desse er kanskje, for enkelte, ei slik bok som dette. Trenger alt vere hardcore systemkritisk for å vere relevant? Ikkje alltid.

Og trenger ein vere så hårsår på trusekanten? Dette framstår unektelig litt trusesårt når Myrbråten raser mot truseutspelet:

Det er basert på eldgamle myter om feminister som sinna, stygge og lesbiske kvinner. Det er utdatert, sier Myrbråten.

Er du sikker på at det er ei myte? Kvifor gidd ein då rase mot trusebruken til Glitterfitte-redaktørane? Keep it real. Denne saken fyrer opp under alle fordommane, eller dei eldgamle mytene som Myrbråten kaller dei. Er dei så eldgamle når alt kjem til alt? Når ein til og med må kritisere andre feministers trusebruk? Kva slags trusehøgde er dette? (Og ja, eg skjønar at trusedebatten henspeiler på fordommer, men bør ein imøtegå fordommene/trusepåstandene på ein slik måte at ein kun bekrefter dei som sanne?)

Det undrar meg gong på gong korleis ein maktar å bekrefte fordommar. Har ein gått seg fast i eit slags mønster der ein gjer som det blir forventa av ein, og går ut mot alt og anna som lukter av ukorrekthet eller ukebladaktig eller kva det måtte vere? Men politirolla fungerer berre ikkje.

Glitterfitte-damene kaller seg feminister og dei snakker fint for seg, men dei sliter hardt i motbakke i møte med dei som per idag har meiningsmonopol. Ikkje så rart, som redaktør Gunnhild Magnussen korrekt påpåiker, at mange held kjeft heller enn å debattere med feminister. Ein blir kun korrigert, atter ein gong her i denne Dagbladet-saken.

Men eg trur Victoria's Secret-damer er i fleirtal. Dei snakkar berre ikkje like høgt som mindretalet, og eg får lyst til å vise til påstanden om mindretalets diktatur over fleirtalet. Er feminisme i dag demokratisk slik den framstår i offentlig ordskifte? Forsøksvis. Enkelte prøver seg. I praksis er den det ikkje. Eit høgt antal feminiser tenker som Glitterfitte-damene. Mange damer også. Det må vere lov å kødde med fordommer. Synd ein bekrefter dei i andre omgang.

No har eg tenkt meg noko nytt undertøy. Skal iføre meg burka (maske) og gå undercover til nærmarste truseshop, eventuelt nettbutikk. Håper ingen ser meg.

Bildet viser ei truse eg har heime i skapet. De kan jo gjette kvar den er kjøpt.. Klikk her.

The ultimate stretch thong is so smooth and perfectly invisible under clothing. In supersoft lace for everyday comfort and indulgence. Available in a fresh array of colors.

Populære innlegg fra denne bloggen

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...

My Fair Lady goes heidundrande bygdesatire

Tirsdag 26.februar såg eg prøveforestillinga på My Fair Lady goes Sogn og Fjordane ved SoF teater i Førde. Framfor ein ganske full sal, køyrde teateret eit heidundrande show frå start til slutt. Det starta ganske irriterande med at sjølvrettferdige bygdefolk lot seg provosere av Lise frå Frogner som kom til Framdalen etter at far hennar hadde gått konkurs. I Framdalen møtte ho dei klassiske haldingane som ein møter når ein kjem til enkelte grender som innflyttar. Her i bygda har vi det vi brukar å ha, og spør du etter noko anna, så er du galen. Spør du etter ein avansert vin? Nei du, her har vi kvitvin på kartong! Sånn omtrent. Her gjer vi slik, og om du meiner noko anna, så har du å tilpasse deg. Det var svært treffande. Faren og Lise ved Lises ankomst. Foto Olav Reiakvam Far til Lise mellom bonden og Lommeheim på kroa. Foto: Olav Reiakvam Lise på si side meinte Framdalen var ein regnfylt stad med lite å sjå på, samt tusenvis av mil til folk. Hard overgang ...