Gå til hovedinnhold

Feminister i trusekamp: hårsår på trusekanten.

Trusedebatten går i disse dager heit i Dagbladet og VG. Glitterfitte-redaktørane skreiv i VG at dei har bytta ut sloggi-trusene med truser kjøpt hos Victoria's Secret.

Dette får Fett-redaktør Charlotte Myrbråten til å gå ut i Dagbladet, der ho "mener det er for mye fokus på det glamorøse, og viser til redaktørene Sigrid Bonde Tusvik og Gunnhild Magnussens uttalelse om at de har byttet ut Sloggi-truser med undertøy fra Victoria?s Secret.

- Det blir bare et fengende slagord, litt ukebladaktig, sier Myrbråten.


- Selvsagt kan alle få gå med de trusene de vil. Dette er igjen myter om at feminister bare går med bomullsundertøy, og det er ikke sånn, sier Myrbråten, (...)


Men ærlig talt da, damer. Er det truser feminisme skal handle om? Ein må ha litt sjølvironi også. Eg for min del ligger nærmare Victoria's Secret enn sloggi i mitt trusevalg, og det har eg da også tenkt å gjere. Å kalle utspelet til Glitterfitte-damene for ukebladaktig, er å trekke det vel langt.

Det hadde vore langt meir interessant å fått utdypa Fett-redaktør Myrbråtens uttalelser om at boka slår inn åpne dører, og at den er heilt utan systemkritikk. Myrbråten er ei smart dame. Ein må også hugse på at mange kvinner og menn er ikkje så systemkritiske. Det er mange måter å kommunisere på, og ein av desse er kanskje, for enkelte, ei slik bok som dette. Trenger alt vere hardcore systemkritisk for å vere relevant? Ikkje alltid.

Og trenger ein vere så hårsår på trusekanten? Dette framstår unektelig litt trusesårt når Myrbråten raser mot truseutspelet:

Det er basert på eldgamle myter om feminister som sinna, stygge og lesbiske kvinner. Det er utdatert, sier Myrbråten.

Er du sikker på at det er ei myte? Kvifor gidd ein då rase mot trusebruken til Glitterfitte-redaktørane? Keep it real. Denne saken fyrer opp under alle fordommane, eller dei eldgamle mytene som Myrbråten kaller dei. Er dei så eldgamle når alt kjem til alt? Når ein til og med må kritisere andre feministers trusebruk? Kva slags trusehøgde er dette? (Og ja, eg skjønar at trusedebatten henspeiler på fordommer, men bør ein imøtegå fordommene/trusepåstandene på ein slik måte at ein kun bekrefter dei som sanne?)

Det undrar meg gong på gong korleis ein maktar å bekrefte fordommar. Har ein gått seg fast i eit slags mønster der ein gjer som det blir forventa av ein, og går ut mot alt og anna som lukter av ukorrekthet eller ukebladaktig eller kva det måtte vere? Men politirolla fungerer berre ikkje.

Glitterfitte-damene kaller seg feminister og dei snakker fint for seg, men dei sliter hardt i motbakke i møte med dei som per idag har meiningsmonopol. Ikkje så rart, som redaktør Gunnhild Magnussen korrekt påpåiker, at mange held kjeft heller enn å debattere med feminister. Ein blir kun korrigert, atter ein gong her i denne Dagbladet-saken.

Men eg trur Victoria's Secret-damer er i fleirtal. Dei snakkar berre ikkje like høgt som mindretalet, og eg får lyst til å vise til påstanden om mindretalets diktatur over fleirtalet. Er feminisme i dag demokratisk slik den framstår i offentlig ordskifte? Forsøksvis. Enkelte prøver seg. I praksis er den det ikkje. Eit høgt antal feminiser tenker som Glitterfitte-damene. Mange damer også. Det må vere lov å kødde med fordommer. Synd ein bekrefter dei i andre omgang.

No har eg tenkt meg noko nytt undertøy. Skal iføre meg burka (maske) og gå undercover til nærmarste truseshop, eventuelt nettbutikk. Håper ingen ser meg.

Bildet viser ei truse eg har heime i skapet. De kan jo gjette kvar den er kjøpt.. Klikk her.

The ultimate stretch thong is so smooth and perfectly invisible under clothing. In supersoft lace for everyday comfort and indulgence. Available in a fresh array of colors.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...