Ikveld har eg hørt Hanne Ørstadvik snakke på Litteratur på Blå om det tunge og det mørke, det lette og det rare - alt flyter, det flyter, la romanen slippe til, stress ned, ting sies uten å sies, står ved siden av hverandre, igjen sier jeg: stress ned! Lyspunkt blir en sirkel. Noe er sant og noe er ikke sant.
puh røykepausemellomrommene er viktige, ting sies uten å sies, står ved siden av hverandre, ja - dere skjønner hva jeg sier, jeg er ikke akkurat en underholdningsforfatter som dere vet: å bli kolonisert - vi kan være kolonialisert på så mange nivå! Å skrive denne romanen var å sette romanen til veggs - noen av passasjene er malende romanaktige passasjer - å tillate seg de forskjellige sprangene - romanen sa: bare kom igjen! Det er plass til alt sammen!
puh røykepause
Vi trenger kun få lyspunkter for å se strukturene, lyspunkt blir til en sirkel. Det som jeg trodde var så klart i "Uke 43" (roman) - ble tolket så grumsete og rart, det var så rystende - jeg måtte forandre mitt forhold til språket, og så skrev jeg "Presten". At det språket som er automatikk for meg, ikke er automatikk for deg, var en så skremmende opplevelse...
og til slutt: Det eneste stedet jeg burde snakke, var i romanen, ellers burde jeg holde kjeft.
alle sitat: Hanne Ørstadvik.