Gå til hovedinnhold

Noe er sant og noe er ikke sant: Hanne Ørstadvik tungetalte idag på Blå

Ikveld har eg hørt Hanne Ørstadvik snakke på Litteratur på Blå om det tunge og det mørke, det lette og det rare - alt flyter, det flyter, la romanen slippe til, stress ned, ting sies uten å sies, står ved siden av hverandre, igjen sier jeg: stress ned! Lyspunkt blir en sirkel. Noe er sant og noe er ikke sant.

puh røykepause

mellomrommene er viktige, ting sies uten å sies, står ved siden av hverandre, ja - dere skjønner hva jeg sier, jeg er ikke akkurat en underholdningsforfatter som dere vet: å bli kolonisert - vi kan være kolonialisert på så mange nivå! Å skrive denne romanen var å sette romanen til veggs - noen av passasjene er malende romanaktige passasjer - å tillate seg de forskjellige sprangene - romanen sa: bare kom igjen! Det er plass til alt sammen!

puh røykepause

Vi trenger kun få lyspunkter for å se strukturene, lyspunkt blir til en sirkel. Det som jeg trodde var så klart i "Uke 43" (roman) - ble tolket så grumsete og rart, det var så rystende - jeg måtte forandre mitt forhold til språket, og så skrev jeg "Presten". At det språket som er automatikk for meg, ikke er automatikk for deg, var en så skremmende opplevelse...

og til slutt: Det eneste stedet jeg burde snakke, var i romanen, ellers burde jeg holde kjeft.


alle sitat: Hanne Ørstadvik.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Villsauliv på Værlandet

Brenning av lynghei. Ny næringsrik lyng kjem opp og blir fine beite. Her går sauene ute året rundt.

Bønder er meir nyttige enn skribentar

Eg ser at frilansjournalistane Marit Bendz og Heidi Hattestein frå Førde har fått utmerkelsen "Årets frilansere" Eg gratulerer. Då eg såg på Bendz sine bilder på sida hennar Skrifta og veggen , fann eg dette sitatet: "Den som rydder mark, gjør menneskeheten en større tjeneste enn alle Europas skriblere", Voltaire. Eg og ein skribentkompis sat nett idag å diskuterte nettopp dette. I sommar var det nemleg ein bonde som gjorde eit stort poeng, det ut av at han forvalta fleire millionar (ni) kroner enn meg. Han var visstnok ein betre og meir nyttig, meir hardtarbeidande og ærleg samfunnsborgar enn meg (kva er dette slags argumentasjon?), og eg sat å høyrde på og tenkte omtrent dette: gi faen i å dynge meg ned i dine mindreverdighetskomplekser. Eg tjener mine penger til livets opphald, du dine. Eg har valgt min måte å gjere det på, du har valgt din. Det er ikkje min feil at du må springe frå fem om morgonen til tolv om natta kvar dag heile året. At du spring på denn