Gå til hovedinnhold

Lat det vere heilt klar: Alt eg sa i mitt kåseri er sant! I will ride again!

Ein del sidvomma kvinnfolk prøver å sei at "no må du roe deg, Viken", akkurat som dei er morra mi. Morra mi derimot har litt meir guts, ho seier "stå på!" Jepp.

Du skal ikkje ha andre parti enn Sp, du skal ikkje mislike Bunad, du skal skrive Nynorsk. Høyr kor dumt det høyrest ut. Legg til "du skal ha stor vom og sjå ut som ein filtnisse", og du har bunadsrøklas image utad.

Dei der kvasielitistiske kvinnfolka som trur dei er kulturelite og som mekkar på amatørnisseting, men som er lite anna enn komiske fargenek i utdaterte vattkler, uten snøring på anna enn utgått mote frå 70-talet. Eg hører om dåke, eg veit om dåke, det er difor alt eg seier i mitt kåseri er sant.

I will be back, kjekkaser! For eit nytt raid. Berre vent litt. Eg tenker. Eg er nemlig kulturelite, og vi kulturelite høyrer ikkje på halvgamle sidvomma kvinnfolk som seier "jada vi har takhøgda som vi har behov for", og som trur på det sjølv. Hehe, det er morsomt å høyre, kor dei manglar tilgang på takhøgde og tankevidder.

Yeah sugababes, eg vil raide igjen og you will have to listen, once again... Eg let meg ikkje vippe av pinnen av pingler som seier at "dei skjønar ikkje poenget". De treng ikkje skjøne det heller. De må berre vite at alt eg seier er sant. DE er ikkje framtida. Eg er!

Og for alle dykk som trur at eg er eit slags enkeltståande fenomen: nettverksbygging er eit ord eg liker, og det fortsetter eg med suksess i sfj. Vi skal ete langragga sidvomma kulturkvinnfolk til middag, om dei ikkje smakar for surt.

For vidare analyse av debatten les "Eg frykta ein ny bunadsdebatt".

..

Populære innlegg fra denne bloggen

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...

My Fair Lady goes heidundrande bygdesatire

Tirsdag 26.februar såg eg prøveforestillinga på My Fair Lady goes Sogn og Fjordane ved SoF teater i Førde. Framfor ein ganske full sal, køyrde teateret eit heidundrande show frå start til slutt. Det starta ganske irriterande med at sjølvrettferdige bygdefolk lot seg provosere av Lise frå Frogner som kom til Framdalen etter at far hennar hadde gått konkurs. I Framdalen møtte ho dei klassiske haldingane som ein møter når ein kjem til enkelte grender som innflyttar. Her i bygda har vi det vi brukar å ha, og spør du etter noko anna, så er du galen. Spør du etter ein avansert vin? Nei du, her har vi kvitvin på kartong! Sånn omtrent. Her gjer vi slik, og om du meiner noko anna, så har du å tilpasse deg. Det var svært treffande. Faren og Lise ved Lises ankomst. Foto Olav Reiakvam Far til Lise mellom bonden og Lommeheim på kroa. Foto: Olav Reiakvam Lise på si side meinte Framdalen var ein regnfylt stad med lite å sjå på, samt tusenvis av mil til folk. Hard overgang ...