Gå til hovedinnhold

Fjørfenæring på ville vegar

Per Olaf Lundteigen har vore ute fleire gongar og refsar norske kyllingprodusentar for å produsere sjuk og usunn slaskekylling. Då mobilserer bønder, Bondelaget og politikarar frå Senterpartiet mot Lundteigen. Det er viktig å halde dette hemmeleg. Forbrukarane skal ikkje vere klar over korleis produksjonen foregår. 

I vår skreiv eg ein kommentar om dette i Klassekampen basert på ny forskning.
No har NRK laga ein dokumentar som viser det same, Rødt kjøtt er sunnare enn kvitt, basert på den same forskninga.
David Koht-Norbye, leiar i Fjørfelaget, skriv på lesarbrevplass i Nationen sist veke: «Når hun (Viken) skriver om «stadig aukande burbasert produksjon av kjøt (fjørfe)», avslører hun fullstendig mangel på kunnskap om norsk produksjon av kylling og kalkun.» Fjørfelaget vil forsvare den uetiske fjørfenæringa med nebb og klør.

Lesarbrevet var eit svar på min kronikk om sekterismen i Bondelaget og korleis ein forsvarer og dekker til kritikkverdige forhold i norsk landbruk. Les den her i uredigert fullversjon.

Eg kan berolige Koht-Norbye. Eg er fullstendig klar over korleis norsk fjørfe lever. I kronikken «Fråbeite til bur», Aftenposten 17.februar 2011, skriv eg dette: «Norsk landbruksproduksjon vert i stadig større grad flytta frå dyr som blir slept på beite, til dyr som lever heile livet i bur eller i oppvarma innandørs hallar, frå gras og lokale forressursar til importert kraftfor. Eg snakkar om kylling, kalkun og verpehøns.»

Når Koht-Norbye skriv «skal fortsette å ha hele sitt liv på en stor flate i et godt inneklima tilpasset fjørfeet!» er det grunn til å spørre seg kven som driv vranglære.
Lat meg sitere ein bonde frå fjørfenæringas eigne rekker. I artikkelen «Leve, for å vokse», Morgenbladet, 8.april 2011, blir det beskrive korleis kyllingar står så trangt at dei vert trampa ihjel når ein går gjennom hallen.

Vi veit at kalkun i fangenskap slit med ødelagde og degenererte hofteledd. Ein har avla fram broilerkyllingar som berre kan få lov til å ete førti prosent av det dei hadde sett til livs om dei fekk fri tilgang til mat. Dei går konstant svoltne.

I Norge køyrer ein fraktebilar med kyllingar i islagde kassar i 25 grader minus utan varme på, der høge prosentandelar dør før dei kjem til slakteriet. Om sommaren dør kyllingane i bilane medan dei ventar utanfor slaktehusa. Bilane manglar godkjende luftesystem.
«Så lenge forbrukerne bestemmer menyen selv, er viktig at norsk landbruk streber etter å levere det kundene vil ha», skriv Koht-Norbye.
Men metoden fjørfenæringa har valgt for å levere, samsvarer betre med dyreplageri enn dyrevelferd uansett kor mykje næringa forsøker å dekke til fakta. Det handlar om ei næring som i stadig større grad fråskriv seg etikk og samfunnsansvar.
Og ikkje nok med dette. Det viser seg at kjøt frå kyllingar som kun er fora på kraftfor, er skadeleg for helsa di. Det er kvitt kjøt framavla på ein naturleg diett som er bra for deg. 
Det er på tide forbrukarane forlanger ein sunn kylling produsert under etisk akseptable forhold. 

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb