På flyplassen i Hyderabad kjøpte eg ein dunge superbillige DVD-ar, blant anna Sex and the City - the Movie. Og den har eg sett i kveld. Eg får berre lyst til å springe ut i byen og shoppe vilt og ukontroller, kaste alle kleda mine og springe avstad på eit treningssenter jo før jo heller for å ta av ti kilo, eller femten. Litt usikker på om det ville blitt pent?? Men det må nok til! Men istaden sit ein på kafe på asfaltløkka og drikke kaffe og stapper i seg is i den steikande sola til ein blir svidd og rød, trekker rundt på tunge sekkar og må drive å slite og jobbe og skrive. Kvar er fashion week? Kvar er fashion weeeeeek, og no snakkar eg ikkje om fashion week i Oslo, Oslo er ein liten søledam, eg snakker fashion week i New York. No må det bli slutt på å kjøpe den aller aller største isen som går an å få tak i, som er typisk meg, eller drikke så mange kopper kaffe som ein overhodet kan klare å få ned, som også er typisk meg, gjerne med sukkerbiter i, eller feste natta lang til neste d...

Ein indisk melkeprodusent har i snitt to kyr eller bøfflar. Desse bøfflane beiter i ein park i Secunderabad, Andhra Pradesh. India er verdas største melkeprodusent.

Mine vintage øredobber frå New York.

Skal ein kunne møte klimaendringane, må ein møte dei lokalt . Dette er svært interessant. Blant anna kan ein ta vare på lokalt tilpassa artar av husdyr og plantar for å sikre tilgang til mat lokalt. Her er eit eksempel frå Nepal . Men klimaproblematikken er ikkje tatt inn i utviklingsspørsmål, iallefall ikkje til fulle. Det er slik det ser ut til å vere: politikken og dens virkemiddel ligg alltid langt etter, og i FNs klimapanel skjer ei politisering av vitenskapen i skjeringspunktet mellom byråkratar og vitenskapsfolk. Dette er ei hasardiøs utfordring. Korleis få til ein god klimapolitikk? Eg driv og lagar ei liste over tiltak eg meiner norsk landbruk må ta innover seg, men den er ikkje offisiell per dags dato. Den som venter, får kanskje sjå den. I mellomtida kan du sjå ein video om klimaendringane.

Biletet er henta frå rapporten " Industrial livestock production and its impact on smallholders in developing countries" på nettsida http://www.pastoralpeoples.org/ Eit av punkta som FAO (Food and Agricultural Organization) peikar på når det kjem til matsikkerhet, er bevaring av lokale, økologisk tilpassa og levedyktige husdyrrasar. Å fjerne og utrydde desse, svekkar grunnlaget for matproduksjon. Mange av desse rasane avheng av at kulturelle levesett blir oppretthaldne for at dei fortsatt skal kunne eksistere. Om det ikkje er att beitemarker, må flokkane slaktast, og blir flokkane slakta, blir rasar utrydda. Berre i India er nærmare tretti lokale husdyrrasar trua av utryddelse på grunn av indiske myndigheters jag etter å produsere melk i verdsklasse, av høgproduktive dyr "i verdsklasse". Lokale husdyrrasar er utvikla saman med menneska dei lever ilag med i lokal kultur og lokalt økosystem. Dei er tilpassa skifte mellom tørketid og regntid, dei kan trekke plog. Vil ...

Menn som bjeffer og kvinner som klorer. I skyggen av fugleinfluensa og aids finner du de neglisjerte sykdommene som smitter fra dyr til mennesker. Les påskesaken som vart publisert i dagens Klassekampen basert på mi avsluttande oppgave i veterinærmedisin. Saka er tredje sak i serien Grønn revolusjon eller økologisk katastrofe? som no går i Klassekampen. Bildeserien under viser Krishna som les mantra mot rabies.

Vi er for en ny internasjonal handelspolitikk som: • bygger på at alle land må ha rett til bærekraftig matproduksjon til egen befolkning, • skiller mellom produksjon av mat til egen befolkning og produksjon for eksport, • gir alle land rett til å bestemme nivået på støtten og beskyttelsen av bærekraftig matproduksjon til egen befolkning, • hindrer direkte og indirekte subsidier av eksport av mat fra rike land • stimulerer til bærekraftig produksjon, reduksjon av klimagassutslippene og sikring av naturressursene, • gir rett til å styre import av mat og andre landbruksvarer slik at den kan komme fra utviklingsland og småbønder i disse landene til gode. – For en person som er beseiret og fornedret av sult, har menneskerettighetene ingen reell verdi, stadfestet Elisabeth Atangana fra Kamerun, under et seminar i Oslo arrangert av Utviklingsfondet og Matrett 2009. Økonomisk krise, matkrise, klimakrise! Eit svært interessant seminar som eg diverre ikkje har hatt tid til å u...