I to innlegg siste veka har vi sett senterleder ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, professor Harriet Bjerrum Nielsen, briljere elegant med flaue debattinnlegg i pressa. Først i Universitas der ho makta feiltolke min kronikk på absolutt alle måtar som kunne vere mulig, samt deretter i Aftenposten, å skrive eit samansurium av eit lesarbrev der ho jamra seg over agurknivået i mediene. Stakkars Bjerrum Nielsen som ikkje maktar debattere, ikkje ein gong med oss nye stemmer. Det er virkelig synd på professoren, men årsaka er ikkje oss. Årsaka er hennar eiga svikande debattstemme. Den funker ikkje. Er det ikkje litt flaut, Bjerrum Nielsen, den måten du, som professor, har gått ut mot ein nyutdanna sosiolog? Utan argumenter, kun personangrep , og no seier du at det vedkommande seier, er allment kjent? Er du inne i ditt eige fagfelt? Innlegget i onsdagens Aftenposten viser oss mange ting: Bjerrum Nielsen forstår ikkje korleis debatten fungerer i media. Bjerrum Nielsen føler seg litt...

Skriv du noko som etablerte feminister er uenig i, blir du raskt forklart som ein som ønsker å få merksemd i media, eller bli eit mediatryne. Det heile tyder på mangel på argumenter, samt ein arrogant haldning og ønske om å monopolilsere feltet. Lista over dei empiriske eksempla er komisk lang. Eg viser til nokre her. «Hun er en sint , ung kvinne. Anne Vikens forrige 15 minutter handlet om hjemfylket Sogn og Fjordane, hvis markedsføring hun har slaktet flere ganger.» Martine Aurdal i kommentaren Jeg blir også lei av å skrive om likelønn i Dagbladet 7.august. «Og avisene fikk atter fylt sine sommertynne utgaver.» Harriet Bjerrum Nielsen, Professor og senterleder v/Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i innlegget Biologi eller biologisk reduksjonisme, Universitas 19.august. «Nok en agurksesong er tilbakelagt, og nok en gang har norske aviser grepet til kjønn og feminisme for å fylle deattspaltene (...)» og sitatet: «Dette gir i sin tur vann på mølla til dem så nå bygger seg...

Det ser ut som om feministene ikke har lært god gammeldags folkeskikk, skriver kreativ mamma på sin blogg. Tja, eit innspel å ta til etterretning, eller er dette ei slik stemme feminister ikkje skal lytte til? Sikkert litt politisk ukorrrekt, ho dama her, men praktisk orientert. Teller virkeligheten?

er navnet på ei bok eg tilfeldigvis plukka med meg på Tekstallianse for ein billig penge. Forfattaren er Andrew Kafuman, og boka handling sirklar rundt Tom som på bryllupsdagen blei usynlig for kona si, Den som gjør alt perfekt. Alle karakterane i boka, unntatt Tom, er superheltar og ber navnet til superhelteigenskapen sin: dei har kokt ned alle sine trekk og evner til eit ord som karakteriserer personen, og som det ikkje ein gong er sikkert at dei liker sjølv. I boka finn vi personen Fjeset , som er den vakraste alle har sett, men som ingen kan beskrive. Når ho spør folk korleis ho ser ut, kan ingen svare. Dei kan berre sei at ho er vakker. Når ho skal teikne seg sjølv, maktar ho ikkje sette ein einaste strek på papiret. Ho leverer inn eit blankt ark som besvarelse på skulen, og får beste karakter og blir genierklært. Deretter syr ho seg ei hette og har gått med denne over hovudet sidan. I boka finst også personen Den motsatte. " Hver gang du tar den motsatte i hånden, flimrer...

Trykk på bildene og dei blir store og lesbare. Dette essayet av Preben Z Møller stod på trykk i Klassekampen 24.august 2009. Gjengitt med tillatelse.

Eg må berre sei at det var heilt genialt på Tekstallianse på litteraturhuset igår. Eg grabba med meg ei mengde med publikasjonar, kjente og for meg ukjente, og har lese ein del, men enda langt fra alt og det er ekstremt morsomt å sjå kva som beveger seg der ute, av stemmer og former og format og bilder og tekst. Bra jobba. Om kuer Deng ei ku, vinn kred, og denger du ikke hardt nok, er du ei pingle og det sier alt om deg. AV Les tidsskriftet Jeg!

av og til lurer eg, sånn heilt spontant, eller heile tida, på: kvifor er det dei minst interessante menneska, eller mest simpelt vulgære, i landet som skriver debattstoff i dei store papiravisene? Er det eit teikn? Eit teikn på eit skip som synker så innihampen kjapt? Lat oss håpe det. Lat oss håpe det snart er over. RIP. Forslag til følgjetong: (mediastuntet til ein liten del av Aschehoug-folket på hagefesten til veka): Del en: Tone og Aksel Hennie står fram! (ergo må også vi stå fram) Del to: Forfatterdebutanter 2009 står fram! Del tre: Tone og Aksel Hennie står fram en gang til. Del fire: Forfatterdebutanter står fram som gjeddefiskere. Del fem: Merete Morken Andersen, nylig avtroppa sjef for Forfatterskolen, står frem som Aksel Hennie Del seks: Aksel Hennie står frem som gjeddefisker. Del sju: Tone står frem som gjedde Del åtte: Gjedda benekter å ha noe med Aksel Hennie å gjøre. Del ni: Gjedde drept av forfatterdebutanter 2009. Del ti: Merete Morken Ander...