At Harriet Bjerrum Nielsen er sur og antidialogisk er ingen overraskelse, det har hun vært i 40 år, skriv Iver B Neumann i dagens Morgenbladet, og det er berre å slutte seg til. Å følge kjønnsforskere i offentlig debatt, og beklager at eg er upresis, men det er helst Bjerrum Nielsen eg siktar til, er fasinerande oppvisning i mangel på vilje til dialog, og manglande evne til formidling av eige felt. Ho gir oss gang på gang sin versjon av sanninga, og framstår meir og meir som ein komisk karrikatur eller parodi, ikkje ein forskar. Sommarens fallitterklæring var ganske illustrerande. Min dom hard. Det er godt Bjerrum Nielsen er på vei ut av stillinga som ledar for STK. Ho har gjort nok skade.

Mellom 1970 og 2008 har 70 prosent av alle gardsbruk i Norge blitt nedlagt. Det betyr at mer enn 150 000 arbeidsplasser, hovedsakelig i distriktene, har blitt borte, skriv Svenn Arne Lie i Nationen. 70 000 av disse bare på Vestlandet og i Nord-Norge. Verdifullt landbruksareal har gått ut av produksjon, næringsgrunnlaget i bygdene forverret og arbeidsplasser forduftet. Norsk mat produseres rekordbillig av noen få underbetalte bønder og mange overbetalte konsulenter. Landbruket er utradert i store deler av landet, samtidig som enorme beiteressurser står ubrukte. Samtidig importerer Norge 1000 tonn korn i året for å fore opp kylling og svin til menneskeføde. I et globalt fordelingsperspektiv er dette en tvilsom politikk, det er miljømessig en avsporing, økonomisk ineffektivt og en elendig ressursutnyttelse. Les resten her. No ønsker departementet å kneble Lie. Treng norsk mat enda meir negativ publisitet? No også hemmelighald. Matvarekrisa er ei av dei største krisene vi står overfor. ...

meiner Kurt Oddekalv etter å ha rekna litt med atlas og kalkulator. Spennande! Fylket er også 91 prosent eigna for sau i følge mine beregningar utført på øvre løkka med kulepenn og rekneark. Om ein tar 91 prosent minus 69 prosent så får ein at fylket er 22 prosent eigna for Kurt Oddekalv. Frå spøk til alvor: Det er mange paradoks med miljøbevegelsen: mange vil verne natur for natur, men ser ikkje ut til å forstå at om vi også skal bevare verda i heilhet, så treng vi også mat, og at i Sogn og Fjordane kan vi dyrke rein mat. I eit større perspektiv enn ulve-navle-perspektivet bør vi ergo satse på sau. Rovdyrstammane er veksande i Europa, matvarekrisa er også veksande. Ja til sau. Ja til levande distrikt. Vi kjem til å ete sau uansett om vi produserer den i Norge eller ikkje, så kvifor ikkje produsere den der vi kan gjere det naturnært og mest mulig miljøvennlig? Er Oddekalv forkjempar for industrisau? Å sei ja til rovdyr, og nei til sau, er å sei ja til import av storskala og miljøfiend...

Ebba Haslund er ein av mine definitive favorittforfattarar med "Bare et lite sammenbrudd" som ein absolutt ener. Den er simpelten genial, sjølv om eg vel meiner sammenbruddet burde ha vore større og at salaten burde gått i golvet, men som Haslund seier: Lillemor knuser ikkje salatboller. Ho set dei forsiktig ned. Høyr Haslund snakke om Bare et lite sammenbrudd (opptak frå 1975). Gammel dame vond å vende. : Hadde flere menn lest den såkalte kvinnelitteraturen, kunne flere ekteskap ha vært reddet. (...) Kvinnene er ikke det grann betre enn mennene sine. Høyr på radiorakel FM 99,3 idag klokka 16, Anne og Sigrid live on air.

I denne kommentaren (med ein påfølgande lang debattråd under, på Kunstkritikk.no raljerer Jonas Ekeberg over nylanserte Kunstforum. Eg stiller, som journalist, eit heilt enkelt spørsmål om habilitet: Kan Ekeberg, som både er intervjua og omtalt i Kunstforum, også anmelde Kunstforum? Svaret gir seg sjølv, men det ser ikkje ut til at profesjonalitet er det kunstkritikk.no set i høgsetet. Terningkast 6 på pinlighetsskalaen oppnås. Gratulerer, Ekeberg. Ekstra poeng for konspirasjonsteorien om at gammelsosialister i Klassekampen og nykonservative i Minerva samarbeider om eit reaksjonært prosjekt. Ein ting er at Ekeberg avslører sin mangel på kunnskap om Klassekampen, ein annan ting er hans gode fantasi som mikses opp i det heile. Eg gleder meg til neste utspel frå Ekeberg. Kanskje vil han neste gong påstå at Klassekampen og Kunstforum står i ledtog med paven. Kommentaren framstår som uprofesjonelt, særlig når det er ein redaktør som utviser så liten kunnskap om feltet “presse” er det litt...

Ikveld har eg hørt Hanne Ørstadvik snakke på Litteratur på Blå om det tunge og det mørke, det lette og det rare - alt flyter, det flyter, la romanen slippe til, stress ned, ting sies uten å sies, står ved siden av hverandre, igjen sier jeg: stress ned! Lyspunkt blir en sirkel. Noe er sant og noe er ikke sant. puh røykepause mellomrommene er viktige, ting sies uten å sies, står ved siden av hverandre, ja - dere skjønner hva jeg sier, jeg er ikke akkurat en underholdningsforfatter som dere vet: å bli kolonisert - vi kan være kolonialisert på så mange nivå! Å skrive denne romanen var å sette romanen til veggs - noen av passasjene er malende romanaktige passasjer - å tillate seg de forskjellige sprangene - romanen sa: bare kom igjen! Det er plass til alt sammen! puh røykepause Vi trenger kun få lyspunkter for å se strukturene, lyspunkt blir til en sirkel. Det som jeg trodde var så klart i "Uke 43" (roman) - ble tolket så grumsete og rart, det var så rystende - jeg måtte forandre...

Det er mykje vi må gape over i det offentlege rom. Vi må godta ei lang rekke vulgære aviskommentatorar som skriv og tenkjer i flokk, ei presse som plagar oss med sitt synkande nivå, og no også politikarar til høgre for midten som helst vil trøkke oss tilbake til ei privatisert steinalderutgava av velferdsstaten. Men verst av alt: Distrikts-Noreg må godta at Oslo og medieeliten i hovudstaden tilsynelatande ikkje ser ut til å forstå at mesteparten av folket i dette landet lever utanfor den berømte Ring 3. Blir skremt av å lese Firda Men problemet er også at folk i Distrikts-Noreg sjølve skaper eit taparbilete av seg sjølv. Eg les avisa Firda på eavis av den enkle årsaka at nettavisa firda.no i det siste har vore så full av pølsekøvold og lokale sportstriumfar at ein stakkar får lyst til å ringe inn ei klage til redaksjonen kvar einaste dag. Og det var då eg opna eavisa, som er ei elektronisk utgåve av papiravisa, at eg skjønte kvifor sakene eg her fann ikkje ligg fritt ...