Farleg pelsdebatt Når Unge Høgre no har gått inn for å kutte statsstøtta til pels med støtte frå mange fylkeslag, er det i tråd med pelsnæringas eigen argumentasjon. Når næringa ikkje tåler allmennheitas syn på pels, kan dei heller ikkje kreve økonomisk støtte frå denne. I debatten rundt pels denne våren har pelsdyroppdrettarane valgt ein interessant strategi: dei beskuldar i medieoppslag etter medieoppslag ein kvar kritikar av næringa for å vere kompetanselause. Politikarar, veterinærar, menigmann. Alle manglar, ifølge pelsforkjemparane kompetansen til å uttale seg om pels. Men pelsbøndene gløymer at dei er del av eit demokratisk samfunn som har legitim rett til å meine noko om pels. Pelsdyroppdrettarane må forhalde seg til samfunnet, ikkje avvise det som kompetanselaust. Det er i avvisninga av pelsdyrmotstandarane som kunnskapslause at den virkelig kompetanseløysa ligg. «Ap-politikarane som røysta for å avvikle pelsdyroppdrett let seg styre av aksjonistar og media, og veit ik...

Ein møter enorme utfordringar i Afrika. For det meste knytt til kvaliteteskrava Europa stiller til kjøt. Barrierane er store. Her: transport. Kyr på veg til slaktehuset i Kampala frå den lokale marknaden.  Telefonfarmer: bissniss i Kampala, bonde i helga.  Slaktebil på veg til Kampala. Fullasta av folk og kyr. Korrupsjon er vanleg. Munn og klauvsjuke endemisk. Veterinærane som snakkar om dyrevelferd vert jaga og politimelde. Er dette eit land som kan produsere mat for Europa i løpet av få år? Top Cuts slakteri i Kampala får hjelp i form av opplæring frå Nortura. Dei slaktar halal utan bedøving med manchete. Er dette mulig å endre? Det må endrast om kjøtet skal til Europa. Europa har verdas tøffaste krav til importert kjøt både når det kjem til slakterihygiene, helse i populasjonen og slaktemetode. Det er ein grunn til at MUL-land ikkje greier levere kvotene sine: dei kjem ikkje forbi kvalitetskrava.  Klauver er ei delikatesse. Kvar og ein eigar av ku følger dyr...

Direktør Bioforsk Økologisk Kristin Sørheim skriv i eit innlegg på Oikos sine nettsider at kjendisblogger (??) Viken har gått ut mot økolandbruk. Sørheim skriv at ho har også registrert en del synsing om at det blir forsøkt alternative behandlingsmetodar i øko husdyrhald (...). Ein variant av dette lesarbrevet har stått på trykk i Klassekampen 28.april 2011. Sørheim rullar tomme tønner og det kan sjå ut til at Bioforsk-direktøren ikkje kjenner til regelverket for hald av øko landbruksdyr. Difor skal eg her skyte ned Sørheims tomme tønner bevæpna med økos eige regelverk.    Ein treng ikkje synse for å snakke om homeopati i økolandbruk Det er økolandbrukets eige regelverk vi snakkar om, og det er verkeleg nok. Ein treng ikkje synse når ein veit at veileder B om økologisk produksjon anbefaler alternativ behandling som førstebehandling når dyr i økologiske besetningar blir sjuke. Det held å sitere direkte punkt 4.7:  Sykdomsforebygging og veterinærbehandling: «Natur...

GUMMADIVALLA, ANDHRA PRADESH: Veien snirkler seg gjennom flatt, tørt landskapet. Okser med åk på ryggen trekker plog i rismarkene. Sakte, steg for steg, skulder ved skulder, trekker de hvite oksene plogene fremover der de vasser til knes i vann og planter. Vannkranene i hjørnene av de firkanta markene pumper vann opp av grunnen, og står på så lenge landsbyen har strøm. Noen rismarker ligger tørre og brakk med avskrudde kraner. Kvinnene står bøyd og jobber med plantene. I India: Anne Viken (tekst og foto) Artikkelen er publisert som en del av en reportasjeserie påska 2009 i Klassekampen. Insektgift farlig for sau Noen få høster også bomull, men det meste av bomullen er høstet nå (desember). Etter at bomullsballene er høstet, slipper bøndene sauer og geiter ut på bomullsmarkene for å beite på plantene som står igjen, men noe ser ut til å være galt. I dette området, rundt to timers kjøring fra millionbyen Hyderabad, har det siste fire årene blitt rapportert om flere tilfel...

I ANDHRA PRADESH, INDIA: veterinær Anne Viken (tekst og foto) alle fotos i denne saka viser lokale rasar. Saka tek opp korleis ein påtvingar småskala bønder overgang til effektiv produksjon, og kva konsekvensar dette kan ha når tiltak ikkje passar med lokal økologi.   Denne saken stod på trykk i Klassekampen påsken 2009 og er basert delvis på min avsluttende oppgave i veterinærmedisin. MEDAK DISTRICT: På en åpen gårdsplass i landsbyen Peddagotti Mukkala sitter en samling eldre kvinner. I sauehuset, bak eit gjerde av stokker og pinner, står ein flokk snauklipte sauer av rasen Deccani med hakkete ull og hårløse flekker. De ser skamklipte ut etter norske forhold, men her klippes det med jernsaks og all sammenligning med Norge bør en slutte med fortest mulig. Dette er India. En kan ikke komme med «vestlige metoder» og tro at det funker på Deccan-platået der tørke tar over etter regntid, og varm dag erstattes av kald natt. Likevel er det det som skjer, og det skjer i r...

Dette er relevant for Sogn og Fjordane. (artikkelen er før trykt som Arena-artikkel, fast lørdagsspalte i avisa Firda i november 2008) Debatt som samfunnsutvikling I mi siste Arena-spalte tenkte eg snakke litt om korleis og kvifor skape debatt, samt korleis skrive bra, fullstendig klar over at eg ruslar inn i atter eit minefelt uten fasitsvar. Meg sjølv: Eg brukar det skriflige mediet for å fremme saker på same måte som politikarar brukar politiske parti, og årsaka til at eg skriv, er ei urokkeleg tru på debatt som redskap for samfunnsutvikling og kompetanseheving. Generelt: Skal du skape debatt, treng du a) å ha eit sterkt engasjement og ei klar hensik, og b) ein penn som klarer å trigge temperaturen. Den gode pennen og debatten er med andre ord redskapar på vegen mot målet som er endring eller påvirkning av samfunnet på eit eller anna nivå. Skribentar og redaktører som ønsker å sprenge debattmuren, treng både ein spissformulert bodskap og ein god penn. I tillegg er det...