Kvifor er det slik at folk helst ser at Kurt Oddekalv blir slukt av ein ulv, at Naturvernforbundet og Miljøvernforbundet, Dyrebeskyttelsen og Noah går ad undas? Kvifor hatar mange desse ideelle aktørane som påstår dei vil redde oss frå undergangen og redde oss frå å føkke med strandsona? Det er lett å finne svaret. Berre sjå på desse eksempla. Ein kan vurdere å kalle fylket for ein anstalt heller enn eit fylket. Det er trass alt uten råderett over seg sjølv, og liknar meir og meir på ein koloni fjernstyrt av eksterne krefter. Sogn og Fjordane er 69 prosent eigna for ulv, sa Kurt Oddekalv til avisa Firda 1.oktober. Han hadde kasta seg rundt med kalkulator og eit kart. Lite vegar og få folk gjer Sogn og Fjordane til det fylket i landet som passar best til å ha ulv, meinte Miljøvernforbundet. Ressonementet var alt anna enn logisk, og debatten gjekk høg på firda.no. Oddekalv har òg kome fram til at over 60 prosent av Nord-Trøndelag, Hordaland og Sør-Trøndelag er eigna landareal for ulv. I ...

Er det nett det der er, for deg med eit uant og godt skjult talent som du først tek fram etter førtiårskrisa, og du innser at dei glitrande dikta dine om hunder på gata, eller din eigen oppvekst, eventuelt om kva som befinn seg bak stillaset framfor kirka på heimstaden din, berre må ut av skuffa. Tja, eg stiller meg spørsmålet. Alle tar visst skrivekurs, altså to kveldars kurs med ein forfattar som står og leksar opp for deg at du må "ta deg tid til å skrive", og "finne di litterære stemme". Å dra på slike kurs er slikt du gjer når du har tippa førti eller femti og innser at det er tid for å realisere deg sjølv, men det hadde ikkje eg skjønt. Eg gjekk rett i fella og deltok to kvelder i strekk, o ve. Du pakkar ut pc-en, finn deg eit par rolige timar og parkerer gubben medan du hamrer ut ein roman som nesten heilt sikkert blir refusert. Alt dette snakkar du om på skrivekurset, om dei femten ungane som spring rundt deg heile dagen, om gubben som smugrøyker medan du s...

"Aschehoug skal være landets ledende uavhengige litteratur- og kunnskapsformidler, garantere for ytringsfrihet og arbeide for åpen, internasjonal kulturkontakt", står det på forlagets twitter-profil, og vi tek dette sitatet som utgangspunkt for dagens bloggpost: (årsaka til at eg nyttar dette forlaget som eksempel, er at det er dette forlaget eg kjenner til, og den man elsker, omtaler man). Idag stiller eg spørsmålet: kva betydning har norske forlag for bevaring av ytringsfriheten? Jamfør neste bloggpost der tema er om det er for lett å gi ut bøker i Norge. Om det er ytringsfrihet, bør det også vere "lett" å gi ut bøker, men om det er "for lett", blir bøkene for dårlige. Og er det egentlig "ytringsfrihet" som ligg bak den floraen av samtidslitterære bøker, eller debutanter, ein finn på markedet? Nei, det er eg rimelig sikker på at det ikkje er. Neste spørsmål kan altså bli: har ytringsfriheten mindre betydning, medan jakta på den neste store no...

spør eg. Litt usikker på kva salgstal det er lov å gå ut med på denne bloggen, all den tid eg er glad i hovudet mitt og ikkje vil ha det på ei steinblokk eller påle på Youngstorget for den del, men det har eg av og til lurt på: blir det gitt ut for mange bøker i dette landet? Er norsk litteratur god, eller er den bad? Kvifor synk salgstala? Distribusjon, er svaret. Altså ikkje kvalitet. Kva er så årsaka til at enkelte forlag som satsar på smalare litteratur, som Flamme, sel langt fleire eks per bok enn eksempelvis Aschehoug? Er det andre årsaker enn innhald? Rekk Flamme ut til ein krets av lesarar som vil ha noko særeige, eller er det kort sagt berre folk som vil ha bøker frå Flamme fordi Flamme er Flamme og Bendik Wold er Bendik Wold? Ein har hørt antydninger om "kompisforlaget" Flamme, ein påstand som ikkje held mål all den tid norsk litterær andedam er såpass liten at eit kvart forlag kjenner til dei fleste som er verdt å kjenne til av skrivande, og ein kvar skribent kjenn...

Da Nilf-forsker Svenn Arne Lie sendte innlegget til Klassekampens debattsider, åpnet han for debatt. Lie skrev blant annet at landbruket er utradert i store deler av landet, og at den norske venstresiden mangler innsikt og kunnskap om landbruks- og næringspolitikk. Innlegget gjorde tydeligvis ekspedisjonssjefen i Landbruks- og matdepartementet forbannet. Det hadde han all rett til. Men da burde ekspedisjonssjefen deltatt i debatten og skrevet et motinnlegg. I stedet forsøke han å kvele debatten. Les kommentaren her.

Jacob Holdt, Amerikanske Billeder

.. av og til lurer eg på korleis det går an å skrive etter Kaddish. One time I thought she was trying to make me come lay her -- flirting to herself at sink -- lay back on huge bed that filled most of the room, dress up round her hips, big slash of hair, scars of operations, pancreas, belly wounds, abortions, appendix, stitching of incisions pulling down in the fat like hideous thick zippers -- ragged long lips between her legs -- What, even, smell of asshole? I was cold -- later revolted a little, not much -- seemed perhaps a good idea to try -- know the Monster of the Beginning Womb -- Perhaps -- that w ay. Would she care? She needs a lover. (Utdrag frå Kaddish av Allen Ginsberg).