We know by now what our problems are as women in the West, and we know the blueprint for solving them. What we lack now is not analysis, but the organizational and political will to do so. So the leadership role is shifting to women in the developing world. Their agenda is more pressing, and their problems, frankly, far more serious than ours, which makes it much more urgent for them to develop theories appropriate to the challenges they face. Les resten av Naomi Wolf sitt innlegg. Dette er interessant. Kven skal vere premissleverandørar for feminisme i framtida?

Hvordan mediene ikke er i stand til å sette en kompetansebasert dagsorden innenfor naturvitenskap. Klima og naturvitenskaplige problemstillinger er populære i mediene, men journalister mangler kompetanse på dette feltet. Kommentarjournalistikk og nyhetsjournalistikk bærer sterkt preg av manglende kunnskaper, og avslører til dels stor kunnskapsmangel på feltet naturvitenskap og matproduksjon. Fagfolk sukker mens journalistene skriver. Vi sukket veldig høyt her om dagen over en kommentar i VG om den nye e.coli-skandalen. SUKK! Journalistene har ikke troverdighet innenfor naturvitenskap. Hvorfor er dette et problem?? Kllimaproblematikk er på dagsorden og vil være en viktig sak i flere år fremover.- Matproduksjon er et stadig viktigere, stadig mer globalt og omstridt tema. Når mediene bygger sine artikler på svakt kompetansegrunnlag, ødelegges mulighetene for kunnskapsbasert debatt, noe som igjen ødelegger for mulighetene for en demokratisk utvikling av politikk rundt mat. Dette gjelder og...

Fritt ord har jo lyktes i å skape debatt med si tildeling av prisen til Monsen, sjølv om Monsen er splitter pine og uttaler seg ganske hårreisende til tider (eg siterer). Men jo meir ein disser dama, jo meir sympati får ho vel i sine miljøer, og jo sterkare står ho (og dei) på sitt. Svertekampanjer virker jo ofte mot sin hensikt, dessverre/ heldigvis alt ettersom korleis ein ser det. Og det er vel ingen hemmelighet at ho nok har ein god del støtte ute i det ganske land, sjølv om debatteliten (som er hellig enige om mangt og mykje og jaffal i stor grad om Monsen) meiner ho er eit lite unikum som kjem med nye synspunkter. Men at bygdedyret / Monsen kjem til på offentlig debattarena, er ikjke nødvendigvis ein god grunn til å gi ho ein pris. PÅ den andre sida er det jo litt dumt, men slik er det vel, at kun ein liten krets deltek i dette ordskiftet og at store mengder mennesker (som dei som meiner som Monsen) ikkje deltek men driv på med sitt andre stader. Kvifor? Er dei ikkje intellektue...

På dyreklinikken er det eks antall små mopsehunder som kjem inn. Ein mops er ein slik hund som du kan høyre på lang avstand fordi den lager sånne rare snorkepustelyder. Det første ein får vite er at ein ikkje må ta dei for hardt i nakken. Då sprett nemlig auga ut, om ein er uheldig. Eg veit jo at slike rasar er misdanna på grunn av avlen, men det er noko anna å sjå det live. Når ein kvar dag ser den eine hunden etter den andre med for små augelok, innrulla augelok (slik at håra irriterer auget og gir betennelse), og store pigmentstriper tvers over auget på grunn av at hunden søv med opne auge (augeloka er for små), og eigaren faktisk ikkje vil få operert hundens auge (sy litt medialt og lateralt slik at augeloket blir betre tilpassa), så er det ganske tja, ja, spesielt. Det som skjer om ein ikkje syr inn auget litt, er at hunden utviklar betennelse i auget, tvers over, som ei horisontal stripe der augeloket ikkje dekker auget. Her blir det pigmentering, noko som i sin tur fører til at ...

Les dagens kommentar i Dag og Tid. I etterkant av denne kommentaren, som stod på trykk igår, har eg mottatt fleire epostar frå engasjerte lesarar. Det er veldig kjekt med respons. Mail meg gjerne viken.anne att gmail.com

(Dette lesarbrevet stod på trykk i avisa Klassekampen 29.april 2009). Zeros grelle biodrivstoffreklame I Klassekampen 25. april rådar Einar Håndlykken i Zero raddisar til å køyre på bioetanol. «Vi vil gjere det lettare å finne rett bil for dei som ønskjer å kome seg rundt utan å øydeleggje klimaet», seier Håndlykken. Dette høyrest veldig enkelt (og lekkert) ut, men bioetanol er, som vi veit, eit tveegga sverd. Eg har nett vore nokre veker i Andhra Pradesh i India på feltarbeid, og ein del har sikkert lese reportasjeserien min i Klassekampen i påska. Her vart det dyrka biodrivstoff. Biodrivstoff er eit såkalt cashcrop på linje med bomull, og mange vart her av myndighetene tvinga til å dyrke biodrivstoff på markene. Dei vel det ikkje sjølv. Årsak: det er penger i biodrivstoff og India ønsker å tjene penger. Samtidig, i same landsby, svelt folk og matprisane stig. Framtida er high tech, og bilindustrien ser nok på biodrivstoff som eit sexy tilbud til kresne, framtidsretta kundar, men ...

eller til Nina Karin Monsen, om du vil. Att ho representerer det frie ord, er for meg ei gåte. Dama representerer 1) FORDOMMER 2) VANKUNNE Ein treng ikkje nødvendigvis dele ut ein Fritt Ord-pris kvar gong bygdedyret maktar å trenge gjennom i offentlig debatt på nasjonalt plan. Avisbildene her er frå dagens Dagbladet, altså søndag 26.april. Greit nok at det finst få som Monsen i elitesjiktet av offentlig debatt, men at det finst få der, betyr ikkje at det finst få som Monsen alt i alt! Som Unn Conradi Andersen klokelig skreiv i Dagbladet Magasinet igår, representerer Monsen folkemeininga rundt kjøkkenborda. Og den som samtykker, slik Monsen gjer, med det som diverre nok er ei folk flest-meining, bringer ikkje verda framover. Berre daud fisk følger straumen. Det er dei som tenker sjølv og som tenker nytt, som bringer verda framover. Slike som Monsen bidrar kun til å halde verda litt tilbake, hindre framgangen, til å bremse. Men, som Andersen også påpeiker, er ikkje åndssnobben i Oslo, de...