Gå til hovedinnhold

Eg fant ein genial blogg

Kloke damer har eg alltid hatt sansen for, og av og til kan vi som bur i Sogn og Fjordane få inntrykk av at her er det kattefight, damer fighter damer og Stig Eikås fighter fotograf Apneseth. Katrine Sele, journalist i Firda, er lei av filmgalning Randi Førsund og steingalning (steinkunstner) Stig Eikås, og eg må innrømme at eg sjølv trekker godt på smilebandet av ein del lesarinnlegg både underskrivne ein viss Eikås, ein viss Apneseth og ei viss Førsund. Dessutan trekker eg svært hardt i smilebandet når eg les lesarbrev av visse målfolk som ikkje er snaurare enn at dei erklærer bokmål for, kva i alle dagar var det det var, nesten omtrent djevelens språk. Eg kan sjekke ut formueringa, men nynorskens forsvararar er såpass lite sosialt- og samfunnsmessig oppegåande (får ein ofte inntrykk av) at dei burde skiftast ut før dei har føkka opp heile nynorsken (UUUPS! føkke opp er ikkje lov å skrive på nynorsk, men det er god damn meg ikkje lov på BOKKMÅLL heller).

Men mitt poeng her var. Eg har funne ein genial blogg! bloggen er skriven av ei dame som er usedvanlig klok, dersom ein skal sjå på debattnivået i Sogn og Fjordane, men også dersom ein skal sjå det sånn generelt. Kloke unge damer som Helle i bloggen http://www.febrilsk.blogspot.com/ skal ein lese grundig . Her har vi ein framtidig, og notidig, intelektuell. Go, Helle. Lykke på eksamen! Jammen glad vi har damer som deg i dette filmsurr og steinhogg, munnslafseri, kvasidebattsnuskefylket. suss frå Bygstad og Hundulf.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...