Gå til hovedinnhold

Norge er i ferd med å bli eit jævlig vulgært land.

Er det virkelig mulig å lage ei slik sak som denne??? Røkke spiller trist og forurettet, sier skuespiller Ottesen.

Kva er poenget? Og kvifor gidder ein seriøs skuespelar drite seg ut på denne måten i Dagblablas ærend? For å få litt publisitet? Eg er til tider så djupt sjokker, eller skuffa, eller frustrert over medienes nivå, spesielt på nett, men også papir soper lågt. Tenk om det blir stort verre! Eg gremmer meg.

Norsk offentlighet er full av søppel. Vi har VG, vi har Dagblabla og vi har Frp. Dette ser ikkje lyst ut. Folk har til og med gått på spøken om snikislamisering som Siv spelte ut i eit øyeblikk av desperasjon i sin anger på nullkunnskap om finanskrisa.

Eg har ein gong, ein gong for mykje, hatt eit innlegg mot ein Frp-politiker. Det var meiningslaust. Han sat i ein paneldebatt og lirte av seg ting på nivå med "jorda er flat", og lot til å synest at det var heilt ok å uttale seg i hytt og pine om ting han kunne ingenting om. Dette stiller eg meg uforståande til ettersom politikere skal ta beslutninger og styre til vårt beste. Bør ein ikkje då kreve eit minimum av kompetanse?

Nei, ikkje hos Frp. Det må vere ganske enkelt å vere Frp-politiker. Du kan sei kva som helst om kva som helst, du treng ikkje ha kunnskap om noko som helst, og jo mindre du veit og jo meir dust og harry og kunnskapslaus og avflata du framstår, jo betre er det for deg. Underlig.

Og kva seier dette i sin tur om det norske folk? At det norske folk ikkje gjennomskuer fjaset og nullkompetansen, eventuelt at det norske folk ikkje er så opplyste som vi skal ha det til, sjølv om vi har høgt utdanningsnivå og alt som følger med. Er det dei litt harry nyrike som stemmer Frp? Dei uten kulturell kompetanse? Tja, eg kjenner ingen som stemmer Frp. Å stemme Frp er einsbetydande med å vere kastelaus i disse kretser. Det er heilt greit.

Eg skjønar mindre og mindre. Norge er i ferd med å bli eit jævlig vulgært land.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb