Gå til hovedinnhold

Sexy bitch i KrF

Denne kommentaren stod på trykk som Dagboka-spalte i Klassekampen 22.mars 2010.


Lørdag morgon logga eg meg på Twitter. Der fekk eg servert ein link til VGs framside. Saka «KrF-topp poserer i undertøy. VIL VÆRE SEXY for å provosere», stod ved sida av saka «Kraniet sprakk etter takras». Dette må vere ein spøk, tenkte eg. Mannen bak linken er god på photoshop. Men det var ingen spøk. Inger Lise Hansen, nestleiar i KrF, dekka heile VG-framsida iført svart minikjole.


What the fuck? tenkte eg. Trur ho virkelig at ho provoserer i eit antrekk som dette? No begynner eg å lure på dømmekrafta hennar. Greit nok at dama er kontroversiell og modig, all respekt. Eg har digga Hansen frå månen og tilbake, men no vart eg skikkelig skuffa. Og det var ikkje fordi ho stod fram i minikjole og ei lita utringing, for vi har vel alle gått med større. Årsaka var at Hansen sa at ho «kler seg sexy for å provosere». Eg som hadde inntrykk av at Hansen var ein politisk leiar anno 2010, fekk brått mitt inntrykk snudd på hovudet. Provosere? I svart minikjole?



Det var for tretti år sidan, Hansen. Du provoserer ikkje idag. Du er vakker, Hansen, ingen tvil om det, og desse bileta kan du trygt klistre utover alle aviser i heile landet, men ikkje fortel oss at du kler deg sexy for å provosere. Den må du lenger ut på landet med, eventuelt inn i KrFs indre kretser. Kanskje provoserer du enkelte av dei aller eldste og mest forgubba typane i eige parti, men for mange utanfor KrF framstår påstandane slik dei er framsett i VG som komiske. Iallefall for mange av oss som er på din eigen alder. Sitatet kan kanskje passe i ein setting i ein motereportasje i Det Nye, eg har ikkje lese den, men når det kjem ut i VG på denne måten, blir det rart. Det framstår harry. Overskrifta kunne ha vore: «Kler seg vanlig for å provosere kristelig gubbeparti».


Min første reaksjon var Kristelig Harryparti med Harry-Hansen i spissen, men eg har tenkt meg om. Hansen kom kanskje dårlig ut av dette, men det var vel meir VG sin feil enn Hansen. Saka fortel oss uansett mykje om KrF. Det er, som Hansen sjølv har påpeikt, på høg tid med ei fornying dersom det virkelig er slik at ein nestleiar provoserer med å kle seg slik som andre på eigen alder. Utspelet osar av gubbekultur. Inntrykket av KrF som eit gubbeparti vart forsterka av saka i VG. Ein kan ikkje anna enn ønske Hansen lykke til i fornyingsprosessen. Stå på, sexy bitch. Du har mange fans. Spank.


Les også Elin Ørjasæters kommentar, Sexy taper.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb