«Romanen åpner med en svimlende beskrivelse av et selvbiografisk drap på en hund. Derfra fortelles det om forfatteren Oscars kamp for å mestre livet, Bøgda, seg selv og sine egne ambisjoner på vegne av forlaget, i møte med de vattnissene han har rundt seg. Bøgda, bind en utforsker det å vokse opp og være overgitt en verden som ser ut til å være komplett, avsluttet, lukket og smekk full av flatbanka kuer og stoler av stein, der hver dag kan bli din siste i kamp mot hulesteinbjørn eller andre prehistoriske ulumskheter som uansvarlig nok fortsatt lever på Vestlandet.
Romanen beskriver det unge blikkets varhet og usikkerhet, der det registrerer dyrs tilstedeværelse og vurderinger med en destruktivitet som er voldsom og nesten morsom i sin konsekvens.
I en vanvittig prosa som oppsøker det sårbare, det pinglete og det eksistensielt steinbærende, blir dette en dypt upersonlig roman, flokkutprøvende og konvensjonell. Et eksistensielt omdreiningspunkt er hundens død, et annet er kanskje hovedpersonens debut som hulesteinbjørnjeger.»
Romanen beskriver det unge blikkets varhet og usikkerhet, der det registrerer dyrs tilstedeværelse og vurderinger med en destruktivitet som er voldsom og nesten morsom i sin konsekvens.
I en vanvittig prosa som oppsøker det sårbare, det pinglete og det eksistensielt steinbærende, blir dette en dypt upersonlig roman, flokkutprøvende og konvensjonell. Et eksistensielt omdreiningspunkt er hundens død, et annet er kanskje hovedpersonens debut som hulesteinbjørnjeger.»