Gå til hovedinnhold

Lov om velferd for Vestlendinger.

Lov om velferd for Vestlendinger.


Kapittel 1. Generelle bestemmelser. Basert på Lov om dyrevelferd/ parodi: arv og miljø og forskjell på folkegrupper. # Hjernevask


§ 1. Formål

Formålet med loven er å fremme god Vestlandsvelferd og respekt for Vestlendinger. Loven skal også skissere hvordan Vestlendinger best kan behandles så de ikke kommer til å utgjøre en fare for Østlendinger.

§ 2. Virkeområde

Loven omfatter forhold som påvirker velferd hos eller respekt for sogninger, bygdinger og nabobygdinger. Loven gjelder tilsvarende for utviklingsstadier av nevnte bygdefolk dersom sanseapparatet tilsvarer utviklingsnivået hos levende sambygdinger.

§ 3. Generelt om behandling av Vestlendinger

Vestlendinger har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for Østlendinger. Vestlendinger skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

§ 4. Hjelpeplikt

Enhver som påtreffer en Vestlending som åpenbart er syk, skadet eller hjelpeløs, skal så langt mulig hjelpe Vestlendingen.

Dersom det er åpenbart at Vestlendingen ikke kan leve eller bli frisk, kan den som påtreffer Vestlendingen avlive denne med det samme. Dette gjelder kun for Vestlendinger fra Sogn eller Nabobygda. Vestlendinger fra Bygda skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen all den tid en vil kunne utløse hevnaksjoner fra slekt og sambygdinger. Vestlendinger fra Bygda må få ligge i fred mens en påkaller forsterkninger i form av lege, politi eller andre tilsynspersoner.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om dekning av utgifter ved avliving og til militær støtte i påfølgende oppgjør med slekt og venner av avlivede.

§ 5. Varsling ved mistanke om mishandling av verneverdige Vestlendinger.

Enhver som har grunn til å tro at en Vestlending blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle politiet. Varslingsplikten gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning. Enhver som får kjennskap til at et større antall ville eller forvillede Vestlendinger er utsatt for sykdom, skade eller annen lidelse utenom det normale, skal snarest mulig varsle politiet.

§ 6. Kompetanse og ansvar

Østlendinger som har Vestlendinger på besøk på Østlandet, skal sørge for at Vestlendingene blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell.

Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for en Vestlending.

Husvert skal ikke overlate Vestlendinger til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle denne forsvarlig.

§ 7. Driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger

En skal påse at metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til Vestlendinger, er egnet til å ivareta hensynet til Vestlendingens velferd.

§ 8. Medisinsk og kirurgisk behandling

Medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en Vestlendingvelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta Vestlendingens funksjonsevne og livskvalitet. Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på Vestlendinger uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til Vestlendingens helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av Vestlendinger som skal bevege seg utenfor Vestlandet. Kastrering av Vestlendinger er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til Østledningers sikkerhet eller av andre særlige grunner all den tid Vestlendinger er verneverdige og ikke bør forhindres i sin reproduksjon, vel å merke med andre Vestlendinger. Det er ikke ønskelig at en Vestlending forplanter seg med en Østlending.

Ved smertefulle inngrep skal det av hensyn til Østlendingers sikkerhet, benyttes bedøvelse og smertelindring all den tid Vestlendinger kan bli svært aggressive om de utsettes for smerte.

§ 9. Forsøk, undervisning og medisinsk virksomhet

For å kunne avle, holde, formidle, avlive eller bruke Vestlendinger til forsøk, til undervisning i annet enn alminnelig stell og håndtering, eller i medisinsk virksomhet, skal både institusjonen og den ansvarlige for den aktuelle aktiviteten ha tillatelse fra tilsynsmyndigheten. Det skal ikke benyttes flere Vestlendinger enn nødvendig, og disse skal belastes minst mulig.

§ 10. Særskilte forbud

Det er forbudt for Østlendinger å:

a)

utøve vold mot Vestlendinger

b)

hensette Vestlendinger i hjelpeløs tilstand,

c)

ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med Vestlendinger, og

d)

bruke levende Vestlendinger som fôr eller agn.

§ 11. Innfanging og håndtering av viltlevende Vestlendinger

Kongen kan gi forskrifter om innfanging og håndtering av viltlevende Vestlendinger, herunder om vilkår for og forbud mot slike aktiviteter.

§ 12. Vestlendingers levemiljø

Østlandet skal sikre at Vestlendinger holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Vestlendingers levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.

§ 13. Avl

Avl skal fremme egenskaper som gir robuste Vestlendinger med god funksjon og helse.

Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:

a)

endrer arveanlegg slik at de påvirker Vestlendingers fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg,

b)

reduserer Vestlendingers mulighet til å utøve naturlig atferd, eller

c)

vekker allmenne etiske reaksjoner.

Vestlendinger med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om avl på Vestlendinger i strid med prinsippene i denne bestemmelsen.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Spelet om ØKO-maten, The øko-GAME: Marked - forbruker

Om spriket mellom PR og røyndom. (Med andre ord-artikkel publisert i Klassekampen 26.februar 2010) Bønder er og blir ei spesiell gruppe. Før var det høgstatus å vere storbønder. No er du er ein systematisk dyremishandlar, industriforbrukar av stakkars kyr og ellers ein trussel mot vår alles eksistens. Du tømmer dritt ut i atmosfæren, og driver oss alle lukt i undergangen. Før var det lågstatus å vere småbonde. Du hadde mindre makt, mindre pengar, sat gjerne på leigd jord og måtte sende alle sønene dine til USA om dei ville overleve. Du hadde så lite gras over vinteren at kyrne dine knapt klarte stå på beina når du slapp dei ut om våren, og du budde i eit lite hus fullt av ungar du streng tatt ikkje burde hatt meir enn halvparten av. No er det høgstatus å vere småbonde. Du er småskala og naturvennlig, lever gjerne på ein stad der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og småskala kyr er innhylla i eit mytologisk teppe av grønt gras under spreke klauver. Dei har forgyl

Å halde foredrag for gubbar

Av og til må eg sei eg er ganske så lei av å halde foredrag. Du står framfor eit publikum, og skal snakke om at unge folk skal til bygda, og så sitter der hundretals, eller titals, menn og kvinner i alder femti seksti pluss og stirrer tomt på deg med armane i kors. Er det inspirerande? Nei. Det er svært lite inspirerande og svært kjedelig. Eg lurer av og til litt på kvifor ein har så mange konferanser. Folk møtes, stirrer på den som snakkar, skal liksom bli inspirert, og så skal ein gå heim og vere opplyst og glad og ha med seg nye og betre idear enn dei ein kom dit med. Gud, det er så kjedeleg å snakke til slike publikum. Du veit at mange av dei ikkje ein gong høyrer etter. Dei sit der, og er der, mest av alt for å få kake, ta seg ein fest, slenge drit, pule ei eller anna dame dei ikkje har pult før, og så dra heim til kjerringa. Det er vel eigentleg, summa summarum, det inntrykket eg har fått av kvifor ein arrangerer konferanser for distriktsutvikling. Eit hederlig unntak er Dyrøys