Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra mars, 2013

Bokomtaler av Elise og mysteriet med dei døde hestane til U-prisen.

Må sei eg er svært nøgd med meldingane frå ungdommen til U-prisen for 2012!   Fine hestar, gale prestar  «Å skjere hål i kyr er noko av det kjekkeste Kalle veit.» Denne boka handler om 13 år gamle Elise som er veterinærassistent for onkel Kalle som skal være veterinær i Tordenbygda en sommer. Boken ser ikke så gøy ut på utsiden, men ikke døm en bok etter om slaget. Den er knallgod. Temaet er et utdragav hvordan en ekte veterinær har det i praksis, men etter hvert likner den mer og mer på mange av Hardygutt bøkene jeg har lest. Jeg liker mysterier og denne boken er en bra mysteriebok, som forresten godt kunne vært en Tv serie. Les alle ungdommens meldingar av barne- og ungdomsbøker utgiftt i 2012.   Boken var gripende med en gang, og jeg fikk lyst til å bla videre for å finne ut hvordan det gikk. Slutten var overraskende, her blir alt oppklart og avklart. Boken er verdt terningkast 5 fordi at den varte lenge etter at jeg var ferdig med den, denne k

Babettes gjestebud - bygda møter fransk gourmet

Når bygda møter det nye, kjem den konservatismen fram. Det blir god humor, eller satire, men mest av alt er det faktisk realiteten som slår oss i ansiktet.  8.mars dro vi til Dale for å sjå Babettes gjestebud på Ungdomshuset Trudvang. Babettes gjestebud   av Karen Blixen. Regi: Terje Strømdahl. På bildet: Thea Stabell. Alle foto: Gisle Bjørneby. Stykket går på Nationaltheatret. Det må eg sei. Det er sjeldan kost med slikt kvalitetsteater på bygda. Før måtte vi nøye oss med Bygstad-revyen, det var liksom bygdenivået og det fekk vi no fint leve med. Elsk din lokalkultur, sjølv om den er så harry at du heller vil sitte på glattcelle enn møte opp. Men no finst her altså både opera på internasjonalt nivå på Åmot operagard og teater på nasjonalt nivå for oss som ikkje set likheitsteikn mellom å bu på bygda og å synge falskt. (Ja, eg har litt fordommar, og dei vert stadig bekrefta, og delvis, som no, avkrefta). Det er Litteraturmisjonen

Damene som vender full, fast jobb ryggen og fortel om livet med små barn er den nye vinen.

KVINNEDAGEN: I anledning kvinnedagen har eg skaffa meg to heilt nye bøker som tek opp problemstillingar knytt til, lat meg seie det enkelt, kvinneliv. Da det personlige ble politisk er ei sakprosabok som tek opp kvinne- og mannsbevegelsen på 1970-talet, og er ei lettlesen og engasjerande (fordi den inneheld så mange refaransar, sitat og erfaringar) bok. "Ingen fortalte deg at ekteskapet skulle føre til et liv i fullstendig isolasjon, at det egne lille hjemmet skulle bli et fengsel, at du skulle bli drevet til randen av sammenbrudd fordi du aldri har et voksent menneske å snakke med. Du klarer ikke å leve opp til forventningene om å være en prektig mor (Bang 1973:11)." s 34 Kvardagen kom, då som no, som julekvelden på kjerringa. Den gong: husmortilværelsen er ikkje så glamorøs som den vart framtilt. No: full jobb og ungar er ikkje så enkelt som det damablada fortel oss. "Kvinner blir framstilt som fanget, satt i bur av samfunnets urealistiske forventninger som de

Vår tids lokalmat er trailergrill: vakker natur - trashprodukt

Hamburger Trail I det vakre Jølsterlandskapet går det kyr og sauer denne haustdagen. Likevel er det så og sei umogeleg å få tak i skikkeleg mat langs vegane. Bakterieangst stoppar lokalmatprodusentar, og lokale matrettar er ikkje produsert på lokale ressursar. Vår tids lokalmat er trailergrill. Teksten vart publisert i tidsskriftet PROSA , nummer 6 2012. Ser ikkje ut som burger, men det er det dei blir til. «Ikkje nok med fagre ord, vi treng mat på våre bord», står det på ein låvevegg. I dette lys av fast food-maten som vert servert langs vegane i fjordlandskapet framstår slagordet på låveveggen som ein parodi. Der kunne like godt stått «Naturen er vakker og vill. Til Statoil skaffer den monstergrill». Eg er på veg frå Førde til Vassenden langs E39, og blir ståande og vente medan ein bonde forsøker   jage ein flokk uvillege kviger over vegen. For ein vulgær kontrast, tenker eg når eg køyrer vidare, forbi kvigene som har rømt tilbake til skogen dit dei kom frå. Ka