Gå til hovedinnhold

Bokomtaler av Elise og mysteriet med dei døde hestane til U-prisen.

Må sei eg er svært nøgd med meldingane frå ungdommen til U-prisen for 2012!  
Fine hestar, gale prestar 
«Å skjere hål i kyr er noko av det kjekkeste Kalle veit.»
Denne boka handler om 13 år gamle Elise som er veterinærassistent for onkel Kalle som skal være veterinær i Tordenbygda en sommer. Boken ser ikke så gøy ut på utsiden, men ikke døm en bok etter om slaget. Den er knallgod. Temaet er et utdragav hvordan en ekte veterinær har det i praksis, men etter hvert likner den mer og mer på mange av Hardygutt bøkene jeg har lest. Jeg liker mysterier og denne boken er en bra mysteriebok, som forresten godt kunne vært en Tv serie.

Les alle ungdommens meldingar av barne- og ungdomsbøker utgiftt i 2012.
 
Boken var gripende med en gang, og jeg fikk lyst til å bla videre for å finne ut hvordan det gikk. Slutten var
overraskende, her blir alt oppklart og avklart. Boken er verdt terningkast 5 fordi at den varte lenge etter at jeg var ferdig med den, denne kommer jeg til å huske. 

Jeg anbefaler boken.

Overkommelig nynorsk

Elise er 13 år. Hun jobber som vetrinærassistent i Tordenbygda, hos onklen sin. Livet som vetrinær byr på mer spenning og er mye farligere enn hun hadde forventet.
Boken er skrevet av en som hetter Anne Viken, som selv er vetrinær. I starten var boken ganske uinteressang, jeg tok meg selv i å hoppe over fler avsnitt. Utover i boken kom det en ganske brå spenningskurve, og boken blir pluttselig mer spennende. 

I og med at forfatteren er vetrinær selv blir boken mye mer troverdig. 
Den er skrevet på nynorsk, og er rimelig lettlest. Det er fortsatt noen ord som jeg ikke forstår. Det at den er
nynorsk tror jeg skremmer vekk flere unge lesere. Innholdet i boken kan bli litt barnslig, forfatteren kunne godt ha «dratt i» litt mer. Tror jeg ville likt boken bedre for et par år siden,. I tilleg er dette helt klart en «jentebok». 
Som sakt startet den litt tregt, men sluttet bra. Allt ble oppklart. Boken var ikke forutsigbar, og den var kreativ. Forfatteren må ha hatt god fantasi. Boken har ikke noe spesielt viktig eller «dypt moralskt» innhold, men virker som om at er skrevet for å underholde, noe den også gjorde. Spesielt siden hester er et sentralt tema, og jeg har drivd med hester i over 6 år, kan jeg kjenne meg igjen i flere ting/situvasjoner. Av de hestebøkene jeg har lest scorer denne ganske godt.Syntes det var en bra bok, men når ikke helt opp til å vinne Uprisen. 
Terningskast: 4. Anbefaler du boken Ja 
KJEDELIG SA DU? IKKE DENNE!
Denne boka er original. 
 
Den er en slik jeg kommer til å huske i god tid fremover. Handlingen er full av fantasi og merkelige påfunn, som jeg aldri kunne ha kommet på selv. Omtrent slik går den: Elise skal få prøve seg som veterinær denne sommeren, sammen med onkelen sin i en liten, men gammel bygd. De har mye å gjøre, for her og der blir hester, kyr og andre dyr syke rett som det er. Men etter hvert begynnermystiske ting å skje, og Elise blir mer og mer nysgjerrig på om det finnes sammenhenger mellom hester som ikke blir friske, eldgamle tegninger på kirkeveggen, stinkende døde kyr, en fremmed russer med en beksvart hest og sinte gamle menn.
Gjennom hele boka er spenningskurven på topp. Det er veldig mye som skjer hele tiden, kun med få, korte
pustepauser innimellom. Mange bøker blir kategorisert som kjedende og tunge å lese. Det er absolutt ikke denne, men det kan bli litt mye å holde styr på. Selv om alt løses til slutt.
Hovedpersonen er som ho vedpersoner skal være etter min mening i en historie som dette. Sta, egenrådige,
dumdristige, men også medfølende, nysgjerrig og til sist også veldig geniale som kommer fram til løsningen på
hele historien. Og det er også vanskelig å plassere personene i en spesiell bås etter alder, kjønn, identitet og så videre, noe som gjør det enkelt å kjenne seg igjen i vedkommende. Resten av personregisteret i denne boka blir også beskrevet på en morsom og realistisk måte. 
Noe annet som er veldig bra er det at forfatteren selv er veterinær. Hadde jeg ikke visst det, ville jeg ikke tatt boka seriøst. Da ville mye av handlingen av meg blitt stemplet som merkelig og uvirkelig. Nå gir det derimot stor glede å få et morsomt og annerledes innblikk i dyrlegehverdagen. Det er for øvrig kanskje det eneste av handlingen man lærer noe av, for boka har ingen utpreget moral eller tankevekker, slik som mange andre. For meg er det egentlig en ren befrielse, for underholdningsverdien i boka er god nok i seg selv.
 
Underveis og etter atjeg hadde lest boka, kom jeg på tanken om at den mer eller mindre er skreddersydd for
meg. Er man veldig pessimistisk, vil man si at den kun passer for de som er jenter (som meg), hesteinteresserte (som meg), unge nok til å like humoren i boka (jeg kan gjerne ha glede av litt barnslig humor), gamle nok til å forstå og «takle» handlingen (ofte ganske groteske og forferdelige hendelser) og som er forberedt på å huske hva som har skjedd, tenke en del selv og henge med selv om det kan bli litt mye. Eller man kan si at den faktisk kan passe for alle som kanskje er lei av kjedelige bøker, og vil ha litt mer handling og mindre litterært hodebry med vanskelige og krevende tekster. Jeg velger å gå for det siste, og ønsker at alle gir denne boken en sjanse. Detfortje ner den.
Jeg vil nevne at dersom jeg kun skulle tenkt subjektivt, ville jeg gitt boka en 6-er. Men det ønsker jeg ikke.
Isteden gir jeg den en 5-er, og oppsummerer de negative faktorene med at det kan være litt vanskelig å henge med og litt urealistisk med alle situasjonene hovedpersonen havner oppi. Jeg vil avslutte med å si at denne boka på mange måter er litt som Hodejegerne av Jo Nesbø for ungdom (obs, jeg har ikke lest boka, kun sett filmen), og at det er særdeles imponerende at forfatteren gjennomfører og kommer i land med en slik historie så godt som hun gjør. Dette vil jeg si er en seriøs finalekandiat.


Anbefaler du boken: ja.

Og så til slutt eit slakt:

Elise og mysteriet med dei døde hestane
Joda...
Jeg er ganske glad i dyr og sånt, men denne boka falt ikke i smak hos meg. Jeg slet med å begynne på
boka fordi at jeg hele tiden datt ut inni setninger, og måtte starte på nytt flere ganger.
Boken handler om tretten år gamle Elise. Hun er i tordenbygda f or å assistere for Onkel Kalle som er veterinær. Det er en typisk krim bok med noen mysterier om dyr og folk, så etter min mening ble det for forutsigbart.
Anbefaler du boken: Nei

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb