Gå til hovedinnhold

Kos, kor og konfirmasjoner

Journalist Anne Viken har 23. juli en viktig kronikk i BT. Hun tar bladet fra munnen og kritiserer lokalmediene i Sogn og Fjordane for lavt ambisjonsnivå og dårlig journalistikk. Lokalavisene er stappfulle av saker om kos, kor og konfirmasjon. Dette redaksjonelle overfokuset på «trivelige» nyheter i lokalmediene, er skadelig fordi distriktene uteblir som samfunnsdebattant.

(...)

Pressestøtten
Det er svært interessant å se hvordan redaktørene i Sogn Avis (Eli Grotle) og i Firda (Jan Atle Stang) reagerer på kritikken fra Viken. I BT beskylder Grotle Viken for å oppheve seg sjøl til allviter fordi hun våger å sparke mot lokalavisen si, mens Stang mener at Viken ikke vet nok om å jobbe i lokalavis. Ifølge Stang er det visst ikke nok ressurser i Firda til å lage god journalistikk.

De to redaktørene bekrefter gjennom sine tilsvar mye av Vikens kritikk, og de viser liten forståelse for lokalpressens samfunnsrolle. Uttalelsene deres bidrar heller ikke til å legitimere pressestøtten til landets lokalaviser.

Anne V meiner: det siste avsnittet her er svært bra. Redaktørane som svarer, viser i sine tilsvar at ambisjonane er låge og at dei tydeligvis meiner dårleg sidefyll er godt nok. Det er ganske synd at fylket skal vere belasta med slike låge ambisjonar blant avissjefane. På tide med litt ambisjoner, eventuelt på tide med nye redaktørar.

Les resten av kronikken her: Kronikk i BT . Ein respons på min BT- og Klassekampen-kronikk Dei sløve lokalmediene,
Høyr debatt om saken imorgon, tirsdag 29.juli kl 08.15 på Kulturnytt på P2.
Etiketter:

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...
Les mer

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...
Les mer

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...
Les mer