Sjekking er et medfødt talent, skrive er et medfødt talent, noen skriver bra og andre sjekker bra. Noen skriver dårlig og andre sjekker dårlig, de som skriver veldig bra får trykke tekstene sine blant stive permer, og de som skriver mindre bra skriver for skuffer og skap. Slik kunne vi ha fortsatt i det uendelige, men så kom Mads Larsen og prinsipper stod for fall.
Mads Larsen skriver om en global kastrering av den seksuelle underklassen som ikke er bra nok for frigjorte, sterke, norske kvinner. Larsen skriver med andre ord om forbudet mot kjøp av sex i utlandet. At han tørr! Larsen kaster seg til løvene og entrer arenaen i debattsjangeren "dumme menn mot feminister".
Sånn kunne det sett ut:
Første vers: Larsen driter seg ut i avisa
Refreng: feministene raser.
Andre vers: Preben Z Møller raser mot Larsen som driter seg ut i avisa.
Refreng: feministene raser.
I sin kronikk generaliserer Larsen kraftig og setter en underklasse av menn opp mot en overklasse av frie kvinner. Det finnes nok av kvinner som ikke er frigjorte, tenkte jeg. Feminismen har ikke seiret på alle fronter, men Larsen har vært i skuffen for lenge, har begynt å tenke koffert og det hele preller av som en morsom vits som er morsom så lenge og deretter bare dum.
På den ene siden kan en si at vi trenger å få oss en Larsen i trynet, det vil si vi trenger ukorrekte penner, men på den andre siden er jeg usikker på verdien av utspill som Larsens. Han skriver bare for å provosere og fortjener respons deretter. Derfor trekker jeg en liten parallell.
Disse mennene, som i følge Larsen ikke er gode nok for de frigjorte kvinnene, møter en på over alt. Larsen viser til gruppen som drar til Indonesia, jeg viser til en annen gruppen, supernerdene. Jeg møtte en her i våres, og han var hundre prosent bestemt på at det var min egen feil, ut fra et teoretisk blindern-perspektiv, at han hadde trodd han hadde sjans hos meg. God dag mann økseskaft, tenkte jeg, og spurte meg videre: hva skal denne nerden med en frigjort, sterk norsk kvinne? Putte henne i bokhylla? Dra henne inn i teoretiske debatter rundt sitt eget superego?
Supernerdene får seg ikke en norsk superkvinne, de kan se langt etter henne. De må finne seg en som tilhører deres egen kaste, supernerdekasten. Ikke noe galt om supernerder altså.
Supernerdemenn på sjekkern kan være en påkjennelse, iallefall om du blir nedrent av den nerdete typen som har bedre greie på fysikkens intrikate indrefysikalske stavemåter enn damer, og da snakker vi omfattende kompetansesvikt på kvinnefeltet. De faller av allerede før sjekkefasen og har ofte trampet såpass godt i klaveret at de aldri engang er i nærheten av en suss lenge før du i det hele tatt skjønner at de er interessert.
Jeg lurer litt på hvor Mads Larsen mener at disse nerdene skal ta veien? De har vel aldri hatt noen muligheter om å skaffe seg en såkalt frigjort, sterk, norsk kvinne, men må nøye seg med blyge bokormer i sloggimaxitruser, og nå generaliserer jeg fordomsfullt på fritt gear. Kanskje supernerdene skal begynne å sjekke på Universitetsbiblioteket? Problemet er bare at det også på biblioteket er forbud mot sexkjøp, så hva skal de egentlig gjøre?
Mads Larsen skriver om en global kastrering av den seksuelle underklassen som ikke er bra nok for frigjorte, sterke, norske kvinner. Larsen skriver med andre ord om forbudet mot kjøp av sex i utlandet. At han tørr! Larsen kaster seg til løvene og entrer arenaen i debattsjangeren "dumme menn mot feminister".
Sånn kunne det sett ut:
Første vers: Larsen driter seg ut i avisa
Refreng: feministene raser.
Andre vers: Preben Z Møller raser mot Larsen som driter seg ut i avisa.
Refreng: feministene raser.
I sin kronikk generaliserer Larsen kraftig og setter en underklasse av menn opp mot en overklasse av frie kvinner. Det finnes nok av kvinner som ikke er frigjorte, tenkte jeg. Feminismen har ikke seiret på alle fronter, men Larsen har vært i skuffen for lenge, har begynt å tenke koffert og det hele preller av som en morsom vits som er morsom så lenge og deretter bare dum.
På den ene siden kan en si at vi trenger å få oss en Larsen i trynet, det vil si vi trenger ukorrekte penner, men på den andre siden er jeg usikker på verdien av utspill som Larsens. Han skriver bare for å provosere og fortjener respons deretter. Derfor trekker jeg en liten parallell.
Disse mennene, som i følge Larsen ikke er gode nok for de frigjorte kvinnene, møter en på over alt. Larsen viser til gruppen som drar til Indonesia, jeg viser til en annen gruppen, supernerdene. Jeg møtte en her i våres, og han var hundre prosent bestemt på at det var min egen feil, ut fra et teoretisk blindern-perspektiv, at han hadde trodd han hadde sjans hos meg. God dag mann økseskaft, tenkte jeg, og spurte meg videre: hva skal denne nerden med en frigjort, sterk norsk kvinne? Putte henne i bokhylla? Dra henne inn i teoretiske debatter rundt sitt eget superego?
Supernerdene får seg ikke en norsk superkvinne, de kan se langt etter henne. De må finne seg en som tilhører deres egen kaste, supernerdekasten. Ikke noe galt om supernerder altså.
Supernerdemenn på sjekkern kan være en påkjennelse, iallefall om du blir nedrent av den nerdete typen som har bedre greie på fysikkens intrikate indrefysikalske stavemåter enn damer, og da snakker vi omfattende kompetansesvikt på kvinnefeltet. De faller av allerede før sjekkefasen og har ofte trampet såpass godt i klaveret at de aldri engang er i nærheten av en suss lenge før du i det hele tatt skjønner at de er interessert.
Jeg lurer litt på hvor Mads Larsen mener at disse nerdene skal ta veien? De har vel aldri hatt noen muligheter om å skaffe seg en såkalt frigjort, sterk, norsk kvinne, men må nøye seg med blyge bokormer i sloggimaxitruser, og nå generaliserer jeg fordomsfullt på fritt gear. Kanskje supernerdene skal begynne å sjekke på Universitetsbiblioteket? Problemet er bare at det også på biblioteket er forbud mot sexkjøp, så hva skal de egentlig gjøre?