Gå til hovedinnhold

Eit svingslag mot anonyme suckers der ute i det offentlige rom.

Er Anne Viken ein god skribent, er tema som blir tatt opp (kun i ein setning, men likevel, eg tek tak i det og riv det ut av dimensjoner her på bloggen) under saken på NRK. Funny. Eg rister like masse på hovudet kvar gong folk, utan å ha lese det eg skriv, uttaler seg, i kommentarfeltet, om meg og ikkje om saka. Atter ein gong seier eg som eg sa til NRK: folk er kikkere. Dei er ofte meir interesserte i person enn i sak, og nett difor er personlige bloggar samla på ein bloggportal eit godt grep. Og nei, det har aldri blitt gjort før på vegne av Sogn og Fjordane.

Ei retting til saken på NRK er at eg har fleire treff på min blogg på ei veke, enn Framtidsfylket har besøkande på sine messer på eit år. Har sagt frå til NRK så eg håper dei fikser det.

Men vidare til den lusne kommentarfeltdebatten, (generelt - no snakkar eg ikkje om felta under NRK-saken som faktisk ikkje var det verste, sjølv om det var intetsigande) der alle som ikkje kan å skrive, eller kjem til orde, deltek. Det er ei kjennsgjerning at dei som skriv, ikkje skriv i kommentarfelt, og sjelden gidd lese dei. Kvifor? Fordi nivået er dass.

Kikkeren i oss får dei likevel til å lese min blogg, fleire gonger i veka til og med, sjølv om mitt talent visstnok ikkje står i forhold til mine ambisjonar, står her å lese. (Dei har ikkje innsyn i kulissene, veit eg då straks, og kjenner ikkje bransjen. Men seff, kven er insider i denne skrivebransjen? Ikkje alle. Og godt er det). Men lat meg fortsette. Denne personen, vegard kallar han seg, er likevel innom min blogg fleire gongar i veka. Han er ein kikker. Han lurer på kva er det no ho der dama driver med. Og min blogge er sjølvuhøgtidelig og laidback med uredigerte innlegg, og konkrete meiningar, og lite anna enn ein blogg, for fucks sake, men ranka som ein av Norges beste, you bastards og rævsleikere som ikkje hadde tørt snakke med meg ein gong om de såg meg face to face, og som iallefall ikkje tørr skrive under med fullt navn på alt av spam og intetsigande vas de serverer i det offentlige rom. You suck.

Debattnivået i kommentarfelt under nettsaker er møkk dårlig. Å debattere på nettforumet Origo, er som å bokse i bomull, eller som å skalle hovudet i betong. Altså håplaust. (Sjekk denne debatten. Det er lettare å ete ein heil, fysisk, levande kamel med hud og hår, enn å få til ein konstruktiv dialog, og no meiner eg ikkje joakims innlegg). Du oppnår ein respons som er særs uinteressant. Og det ballar på seg.

Krake søker make. Eg søker folk som vil prate konstruktivt med meg, og som har noko å tilføre. Eg søker ikkje kverrulantar og noksagter som kun er ute etter å sperme meg full av skittpreiket dei ellers serverer rundt middagsbordet, men no i anonym feig nettform.

Og slik er det. Dei som vil og kan går under fulle navn. Desse er dei som har makta. Dei anonyme jamrar og ber seg, og forblir makteslause, nettverkslause, innflytelseslause spammarar av det offentlige rom. You suck, bastards.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...