Gå til hovedinnhold

Eit svingslag mot anonyme suckers der ute i det offentlige rom.

Er Anne Viken ein god skribent, er tema som blir tatt opp (kun i ein setning, men likevel, eg tek tak i det og riv det ut av dimensjoner her på bloggen) under saken på NRK. Funny. Eg rister like masse på hovudet kvar gong folk, utan å ha lese det eg skriv, uttaler seg, i kommentarfeltet, om meg og ikkje om saka. Atter ein gong seier eg som eg sa til NRK: folk er kikkere. Dei er ofte meir interesserte i person enn i sak, og nett difor er personlige bloggar samla på ein bloggportal eit godt grep. Og nei, det har aldri blitt gjort før på vegne av Sogn og Fjordane.

Ei retting til saken på NRK er at eg har fleire treff på min blogg på ei veke, enn Framtidsfylket har besøkande på sine messer på eit år. Har sagt frå til NRK så eg håper dei fikser det.

Men vidare til den lusne kommentarfeltdebatten, (generelt - no snakkar eg ikkje om felta under NRK-saken som faktisk ikkje var det verste, sjølv om det var intetsigande) der alle som ikkje kan å skrive, eller kjem til orde, deltek. Det er ei kjennsgjerning at dei som skriv, ikkje skriv i kommentarfelt, og sjelden gidd lese dei. Kvifor? Fordi nivået er dass.

Kikkeren i oss får dei likevel til å lese min blogg, fleire gonger i veka til og med, sjølv om mitt talent visstnok ikkje står i forhold til mine ambisjonar, står her å lese. (Dei har ikkje innsyn i kulissene, veit eg då straks, og kjenner ikkje bransjen. Men seff, kven er insider i denne skrivebransjen? Ikkje alle. Og godt er det). Men lat meg fortsette. Denne personen, vegard kallar han seg, er likevel innom min blogg fleire gongar i veka. Han er ein kikker. Han lurer på kva er det no ho der dama driver med. Og min blogge er sjølvuhøgtidelig og laidback med uredigerte innlegg, og konkrete meiningar, og lite anna enn ein blogg, for fucks sake, men ranka som ein av Norges beste, you bastards og rævsleikere som ikkje hadde tørt snakke med meg ein gong om de såg meg face to face, og som iallefall ikkje tørr skrive under med fullt navn på alt av spam og intetsigande vas de serverer i det offentlige rom. You suck.

Debattnivået i kommentarfelt under nettsaker er møkk dårlig. Å debattere på nettforumet Origo, er som å bokse i bomull, eller som å skalle hovudet i betong. Altså håplaust. (Sjekk denne debatten. Det er lettare å ete ein heil, fysisk, levande kamel med hud og hår, enn å få til ein konstruktiv dialog, og no meiner eg ikkje joakims innlegg). Du oppnår ein respons som er særs uinteressant. Og det ballar på seg.

Krake søker make. Eg søker folk som vil prate konstruktivt med meg, og som har noko å tilføre. Eg søker ikkje kverrulantar og noksagter som kun er ute etter å sperme meg full av skittpreiket dei ellers serverer rundt middagsbordet, men no i anonym feig nettform.

Og slik er det. Dei som vil og kan går under fulle navn. Desse er dei som har makta. Dei anonyme jamrar og ber seg, og forblir makteslause, nettverkslause, innflytelseslause spammarar av det offentlige rom. You suck, bastards.

Populære innlegg fra denne bloggen

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Bløff om burhøns

Du har kanskje lese det i media: bur for verpehøns er no forbode i Norge. Den glade nyheten spreidde seg som eld i tørt gras etter nyttår. Der er berre eit problem: burhøns er ikkje forbode i Norge. Det har berre kome ein ny type bur. Verpehøns står ikkje lenger i såkalt tradisjonelle bur, men i miljøinnreia bur. ”Egg fra burhøns” lyder advarselen på eggkartongene på Rema 1000. Upresis markedsføring, mener Fjørfelaget» (Animliasnettsider). Denne artikkelen stod på trykk som gjestespalte i Nationen 14.juni 2012. Den stolte hane bløffar også om bur. Fjørfelaget er sinte fordi Rema 1000 merker egg frå burhøns, med «egg frå burhøns», men sjekkar vi ut videoane Animalia har lagt ut av dei nye såkalte miljøinnredningane for verpehøns, skal ein ha rimeleg dårleg syn for å kunne påstå at dei nye bura ikkje er bur. Til og med kvinna som viser fram bura, omtaler bura som bur. Dette må vere ein taleglipp frå Nortura si side, då det er samvirket sjølv som står bak videoen. Nortura ...

My Fair Lady goes heidundrande bygdesatire

Tirsdag 26.februar såg eg prøveforestillinga på My Fair Lady goes Sogn og Fjordane ved SoF teater i Førde. Framfor ein ganske full sal, køyrde teateret eit heidundrande show frå start til slutt. Det starta ganske irriterande med at sjølvrettferdige bygdefolk lot seg provosere av Lise frå Frogner som kom til Framdalen etter at far hennar hadde gått konkurs. I Framdalen møtte ho dei klassiske haldingane som ein møter når ein kjem til enkelte grender som innflyttar. Her i bygda har vi det vi brukar å ha, og spør du etter noko anna, så er du galen. Spør du etter ein avansert vin? Nei du, her har vi kvitvin på kartong! Sånn omtrent. Her gjer vi slik, og om du meiner noko anna, så har du å tilpasse deg. Det var svært treffande. Faren og Lise ved Lises ankomst. Foto Olav Reiakvam Far til Lise mellom bonden og Lommeheim på kroa. Foto: Olav Reiakvam Lise på si side meinte Framdalen var ein regnfylt stad med lite å sjå på, samt tusenvis av mil til folk. Hard overgang ...