Gå til hovedinnhold

Det handlar ikkje om kvinnekamp, men om posisjonering og show off.

Høyr om Glitterfitter på radiorakel FM 99,3: onsdag 2.september klokka 16. I studio er Sigird og Anne. Vi skal anmelde boka, og eg har før omtalt den ganske lunkent her på bloggen. Det kjem eg nok til å måtte fortsette med.

Og så litt småplukk om Glitterfitter, og dei paradoksale kritikarane som har vore ute mot boka i media:

Mali Steiro Tronsmoen: Litt spes å være med i en bok som jeg merker at jeg sjøl ikke syns noe særlig om. Les innlegget i VG her:

"Redaktørene glemmer hvor få som har lett tilgang til media og bruker høye hæler på jobb. Et vitnesbyrd fra 18 jenter som er valgt ut fordi de er sterke jenter med sexy undertøy viste seg å verken være særlig banebrytende eller interessant. Men ingen bør hevde at dette er virkeligheten for unge kvinner i Norge i 2009."

Er dette seriøst SU-lederne bortforklaring på kvifor ho vart med på prosjektet? Det ser slik ut. Men ho er SU-leder, ho burde visst betre og trekt sitt bidrag da, om det var så farlig. Eventuelt latt kritikken ligge, heller enn å kaste vekk spalteplass på posisjonering og kasting av stein i glasshus. Way to go.

Fett-redaktør Charlotte Myrbråten kan heller ikkje stille seg bak prosjektet, som ho riktignok også bidrar i.


Det heile framstår som posisjonering: innlegga til Myrbråten og SU-leder Steiro Tronsmoen handlar ikkje om feminisme, men om Myrbråten og Steiro Tronsmoer posisjoner i forhold til Glitterfitter-antologien.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...