Gå til hovedinnhold

Du er ei hore! Farlege Oslo: om å bli trakassert av utlandske menn i Oslo- min artikkel i vekas Morgenbladet

Eg har måtta hoppe ut av taxiar og finne meg i å bli fotfulgt natt etter natt. Er dette akseptabelt? NEI.

Farlege Oslo, les heile artikkelen her. 

Utdrag:

Gjekk eg oppover gata, kom dei kryssande frå andre sida. Om eg ikkje snakka når dei snakka til meg, fortsatte dei å mase. Om eg svarte, fulgte dei etter. Eg har blitt fotfulgt frå Torggata til Birkelunden fleire gonger. Anten tett på, eller på andre sida av gata. Sjølv når eg har hatt følge, har eg blitt fotfulgt.

Avslutning:

Å sei at innvandrarmenn plager kvinner, er ikkje å sei at ingen etnisk norske gjer det. Å påpeike at innvandrarar plagar kvinner, er ikkje det same som å sei at alle innvandrarar plagar kvinner. Det burde vere unødvendig å påpeike. Å legge fram erfaringar, er ikkje eit bidrag til stigmatisering av minoritetar sjølv om enkelte forsøker å få det til å framstå slik.

Når ein diskuterer overfallsvoldtekter som problem, treng ein ikkje vise til at dei fleste voldtekter skjer i heimen. Det er avsporing. Det er ikkje voldtekter i heimen som gjer Oslos gater farlege. Det er overfallsvoldtektene. Det er kvinnene som vert ramma vi må ta hensyn til. Ikkje ein politisk korrekt diskurs.

Les også Marta Breens artikkel om tilsvarande opplevingar: du ser jo ut som ei hore

Som Breen påpeiker, eit kompliment på gata er ikkje eit kompliment, men ein trussel.

Som M. Lien påpeiker i artikkelen "Korte skjørt og mørke menn", må problemet snakkes ihjel, ikkje ties ihjel. Ingressen hennar lyder slik: "Jeg fnøs av naboene og deres frykt da vi leide ut hybel til en somalier. Helt til han kom opp i leiligheten vår og overfalt meg."

Les også Jan Arild Snoens artikkel hos Minerva der han viser fram korleis medier blir forsøkt sensurert når dei påpeiker kven det er som utfører voldtektene.  "Flere lesere har gjort meg oppmerksom på at Aftenposten i går ettermiddag hadde postet en helt annen versjon av denne artikkelen, med nettopp hovedfokus på gjernningsmennenes opphav. Alt dette er strøket i den versjonen som nå ligger ute, (,...)" 

Ein må starte med å innsjå problemet, før ein kan løyse det. Sensur er ikkje vegen.

Trygg helg!

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb