Gå til hovedinnhold

Innlegg

Tomgangsfeitt ekje pent

Avdekker kritikken mot Aulie egentlig berre mediekommentatorar på tomgang, medier på tomgang, feministar på tomgang? Feminisme utan relevans? Kroppskomplekser hos medias kommentatorar? Assa damer, det er ikkje alle som syns det er naturlig å vere ei forfallen dame prega av tomgangslivet på kontoret. Det er faktisk ei greie at mange beveger seg for lite. På tide å trimme litt, gå ut av kontoret og få litt frisk luft?? Tomgangsfett ekje pent. Bjørgulf Braanens glitrande kommentar på saka i dagens Klassekampen.

Vil brenne bunader og slakte eit par fjordingmyter

Les saka her. Artikkel frå Flyt, magasinet til Dyrøyseminaret

Er bygda trendy? NEI

Bygda er ikkje trendy, slo trendanalytikar Ole Petter Nyhaug fast på Dyrøy. Toppturar. Alle skal på toppturar no, alle direktørane i Oslo eller kven som helst, men det varer berre nokre år, til det kjem nye trendar. Då er det over og då er det andre ting folk vil gjere. Det er ikkje slike kortvarige trendar ein må hive seg på, sa Nyhaug. Han har så rett, så rett. Eg har forsøksvis påpeikt dette lenge. Vidare sa han at URBAN er ein veldig sterk verdi hos dei unge. Dette gjer at dei skil seg frå andre aldersgrupper. Ein må følge med og satse på langsiktige verdiar, dei verdiane ein vil savne om ein mistar dei. Dei ein ikkje har lyst til å leve utan. Så gjenstår spørsmålet. Kan vi leve utan toppturar og ekstremsport? Altså: min konklusjon: heller enn å hive seg på kvar ein trend, kvart eit krav som kjem om kva bygda skal vere: ekstremsport, villmark, oppussa bondegardar, villmenn som driv med villsau på ein fjelltopp: TØRR Å TENKE SJØLV. Vis heilt fram at det går an å leve eit vanlig kva...

Bygda er for trang

– Distriktene blir så tåkelagte med reklamekampanjer at vi vet det er røverhistorier. Det må være samsvar mellom liv og lære, påpeker Viken. frå Dyrøyseminaret

Feminisme som underhaldning og feministar som lar seg bruke. Forslag: at Marianne Aulie malar norske feminsitar som klovnar

Spørsmål: kvifor er det flott at Vaagland viser kropp og teit at Aulie viser kropp? Eg er ingen Aulie-fan, men altså. Er årsaka at Vaagland ikkje har fin kropp, mens Aulie har fin kropp? Er det det som er skilnaden? Er det altså ok å vise dvask kropp, men ikkje ok å vise fast kropp? Skjønner ikkje. Debatten er komisk. Atter ein gong har Marianne Aulie kasta kleda, kanskje som ein parodi på Demi Moore, og atter ein gong har Dagbladet fått forutsigbare feministar , denne gongen Charlotte Myrbråthen og Hanna Helseth, til å uttale seg og sei at "Aulie er uoriginal og ikkje fri og det her er teit", og så har VG fått Kadra til å gå ut og sei at dette er jålete luksusfeminisme , what ever, ja ho har seff rett i det, men kvifor gidd ho la seg bruke i ein artikkel om ho er seriøs, og at vi har andre ting og tenke på. Jajaja, gi oss fleire selvfølgeligheter. Og det samme seier jo sjølvsagt Amal Aden, og så har vi det gåande. Debatten bevegar seg ca ingenting og det er kanskje meining...

Alanya - Dragene våkner

Eg har altså kasta meg på barnebokkjøret, og det handlar ikkje om at eg går i barndomen, men om at det finst så masse knakande bra barneboklitteratur. Dessutan forsøker eg iherdig knekke barnebokkoden. Dermed kjøpte eg ei bok av Iselin Alvestad, Dragene våkner, på Aschehougs bakgårdssalg, og det einaste eg no greier tenke på er KVIFOR KJØPTE EG IKKJE ALLE BØKENE som Alvestad har skrive. Det er nemlig ein heil serie, og eg antar at alt er like bra. For her er det fantasi i sving, og det skjer så lett og ledig, så naturlig og inneforstått at alt berre er som det skal vere. Det som skjer samsvarar med naturlovene i universet vi opererer i, og dette er inga selvfølge. Om du les Philip Pullmann , mannen bak Den mørke materien, blant andre bøker, eller om du les Harry Potter for den del, ser du at her er store komplekse univers der alt som skjer, skal kunne skje innanfor røynda ein her beskriv. Det er ein kunst, ein grunnpillar i ei barnebok som går over i fantasiens verd: konsekvens. Eigne ...