Gå til hovedinnhold

Feminisme som underhaldning og feministar som lar seg bruke. Forslag: at Marianne Aulie malar norske feminsitar som klovnar

Spørsmål: kvifor er det flott at Vaagland viser kropp og teit at Aulie viser kropp? Eg er ingen Aulie-fan, men altså. Er årsaka at Vaagland ikkje har fin kropp, mens Aulie har fin kropp? Er det det som er skilnaden? Er det altså ok å vise dvask kropp, men ikkje ok å vise fast kropp? Skjønner ikkje. Debatten er komisk.

Atter ein gong har Marianne Aulie kasta kleda, kanskje som ein parodi på Demi Moore, og atter ein gong har Dagbladet fått forutsigbare feministar, denne gongen Charlotte Myrbråthen og Hanna Helseth, til å uttale seg og sei at "Aulie er uoriginal og ikkje fri og det her er teit", og så har VG fått Kadra til å gå ut og sei at dette er jålete luksusfeminisme , what ever, ja ho har seff rett i det, men kvifor gidd ho la seg bruke i ein artikkel om ho er seriøs, og at vi har andre ting og tenke på. Jajaja, gi oss fleire selvfølgeligheter. Og det samme seier jo sjølvsagt Amal Aden, og så har vi det gåande. Debatten bevegar seg ca ingenting og det er kanskje meininga når målet er UNDERHALDNING ved bruk av rumper, damer, Aulie og litt feministar. Gjesp.

Feminisme som dårlig underhaldning, og feministar som lar seg bruke. Kort og greit. Det er saken. Gjesp. Eg har eit forslag til Aulie: mal norske feministar som klovar. Det er det dei ofte framstår som. Kall ei rumpe for ei rumpe og ein feminist for ein klovn. Case closed. Har dei ikkje betre greier å komme med, og gidder dei bruke tid på saker som dette, så ja, då er det eit symptom på at dei ikkje tek seg sjølv på alvor, ikkje vel sine kampar - eventuelt har dei ingen kampar, eller så liker dei simpelten å vere i media. Synd det framstår som plump underhaldning. Så kva har vi feministar til? Just asking.

Her er ein liten saueflokk til:

Hyllet av kjente kvinnelige kommentatorer:
VGs Elisabet Skarsbø - "Herlige Helle!"
Marte Michelet (som jeg skjønner du er så glad i): "Helle Vaaglands Twitterbilde er en spektakulær frihetshandling."
Trude Ringheim (jada...): kaller bildet "en befriende kommentar"

Eg tilføyer: Anne Viken: "Slank deg. Du har bilringar og ser dum ut." men eg er litt kroppsfiksert da. det skal jo innrømmes. Det er kanskje på tide å sjå at fin kropp også kan vere heilt alright, ikkje berre stygg og dvask.

Til slutt: eg kan ikkje forstå at aulie er uoriginal men helle original. Er det fordi aulie er tynn og vaagland dvask og stygg? Og dette betyr ikkje at eg er ein Aulie-fan, eg syns heile saken er tåpelig frå alle partar, men seriøst. Eg ser ikkje andre skilander på Vaagland og Aulie sine stunts. Kanskje er årsaken til positiv respons på Vaagland at kommentatorane kjenner seg att i ulekkerheita. Men assa, er det ikkje lov å vere litt sexy da, frøkens? Eg liker fine damer. Det er ingen motsetning mellom å vere stram og sexy, og det å vere naturlig sjølv om enkelte visstnok trur det.

.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...