Gå til hovedinnhold

Klimafiendtlege medier

Billeg og dårleg sensasjonsjournalistikk er klimadebatten neppetjent med, skriv Anne Viken.
Debattinnlegg. Vårt Land 10.januar 2007.

Ikkje all medieomtale gagnar klimaet.Torsdag 4. januar har VårtLand oppslag på at det er langt dyrareå ta tog mellom Oslo og Bergenenn det er å ta fl y. Vidare kanvi lese at standardprisen på tog påstrekninga er 728 kroner ein veg,mot mellom 366 og 1.646 kronerein veg med fly. Altså viser reknestykketat det er langt dyrare å tatog enn fl y på den konkrete dagenjournalisten har sjekka ut.

Det er ei kjensgjerning at om einbestiller billetten same dag som einvil reise, får ein ofte ikkje spesieltgode prisar, men at ein på eit sliktgrunnlag slår opp på framsida avavisa at prisen på ein einvegsbillettOslo-Bergen er 728 kroner, vert direktefeil. Her ligg dårleg og klimafiendtleg journalistisk researchtil grunn.Vil du ta toget mellom Oslo ogBergen, er det nemleg ei enkel sakå få miniprisbillettar til 199 kronerein veg. Du går inn på www.nsb.no,fyller ut reisestrekning og vel vidarebillettype minipris (økonomi).Det er sjølvsagt ein fordel å veretidleg ute med bestillinga om ein vilsikre seg billege togbillettar, mendet same er tilfelle for fl y: Jo før dubestiller, jo lettare er det å skaffeeg billegare billettar. Saken kunneergo vore: Bestiller du i tide (nokredagar før), kan du reise både billegog miljøvenleg. Flyprisane påstrekninga Bergen-Oslo slår nemlegikkje ut NSB på pris, berre påreisetid. Saken kunne dermed ogsåha vore: Tog billegare enn fl y.

Er du i tillegg student, er togprisanepå andre alternativ enn miniprisogså svært overkomelege oglangt billegare enn fl y sjølv om dubestiller kort tid på førehand. Prisenfor student er 199 kroner om dureiser på billettype økonomi (minipris)og 546 kroner om du reiser påøkonomi (ordinær). Siste alternativer rett nok dyrare enn fl y, menframleis godt under 728 kroner.Altså: Tog er det billegaste alternativetfor studentar på strekningaOslo-Bergen.Ein annan ting Vårt Land oversågi si kalkyle, er prisen du må betalemed fl ytoget frå Oslo S til Gardermoen,og med fl ybussen frå Bergentil Flesland. Flytoget tar 20 minuttog kostar ein veg frå Oslo sentrumtil Gardermoen 160 kroner forvaksen, og 80 for student, ungdom,barn og vernepliktig. Flybussen fråBergen sentrum til Flesland tar 30minutt kostar 75 kroner for vaksneog 38 for barn.Eit anna meir miljøvenleg alternativenn fl y på reisestrekningaOslo-Bergen er Lavprisekspressender billettane kostar frå 49 kronerog oppover. Her fi nnst med andreord både rimelegare og meir miljøvenlegereisemåtar på denne strekningaenn fl y. Ein kan difor spørjeseg kva som var årsaka til at VårtLand valde å køyre opp akkurat distansenOslo-Bergen som døme ogikkje sjekka ut andre typar reisemåtarmellom andre tungt trafi kkertedestinasjonar i Noreg.Det er fl ott at Vårt Land ønskjerå slå eit slag for klimaet med å settefokus på dei høge utsleppa frå flkontra tog, men dei oppnår neppeønskt effekt ved å spreie dårlegresearch og lettvint journalistikkpå framsida av avisa. I dette tilfelletkan det føre til at reisande ikkjeein gong gidd å sjekke togprisanerein overtyding om at dette uansetter eit dyrare alternativ enn fl y.Billeg og dårleg sensasjonsjournalistikker klimadebatten neppe tjentmed sjølv om vi vel alle er einige i atureinande fl ybillettar av klimaårsakerburde vore svært mykje dyrareenn å reise med tog, uansett når dubestiller. Når dette derimot ikkje ersant, bør ein heller spare seg oppslagetsjølv om klimaskandalar selgodt i desse varme klimatider.Godt miljøvenleg nytt år.Anne Viken Posted by Picasa

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Å halde foredrag for gubbar

Av og til må eg sei eg er ganske så lei av å halde foredrag. Du står framfor eit publikum, og skal snakke om at unge folk skal til bygda, og så sitter der hundretals, eller titals, menn og kvinner i alder femti seksti pluss og stirrer tomt på deg med armane i kors. Er det inspirerande? Nei. Det er svært lite inspirerande og svært kjedelig. Eg lurer av og til litt på kvifor ein har så mange konferanser. Folk møtes, stirrer på den som snakkar, skal liksom bli inspirert, og så skal ein gå heim og vere opplyst og glad og ha med seg nye og betre idear enn dei ein kom dit med. Gud, det er så kjedeleg å snakke til slike publikum. Du veit at mange av dei ikkje ein gong høyrer etter. Dei sit der, og er der, mest av alt for å få kake, ta seg ein fest, slenge drit, pule ei eller anna dame dei ikkje har pult før, og så dra heim til kjerringa. Det er vel eigentleg, summa summarum, det inntrykket eg har fått av kvifor ein arrangerer konferanser for distriktsutvikling. Eit hederlig unntak er Dyrøys