Gå til hovedinnhold

Sogn og Fjordane sett frå Grønland, Oslo.

Eg heiter Anne, kjem frå Noregs farligaste fylke der tankar med ukjent innhald går i lufta så folk i kommunal omkrets knapt klarer å puste på fleire veker.

Eg tok å skreiv nokre saker om dette vill vest-fylket i Klassekampen. Om Vest Tank-eksplosjonen i Gulen der folk måtte kjenne på den grusomme stanken i mange mange veker, faktisk eit heilt år. Mange vart sjuke. Eg spør meg: kvar er samfunnsansvaret til selskapet?? Borte vekk ser det ut til. Hemmeleghald og villeiande informasjon vart gitt til publikum. Nokre dagars jobbing med Vest Tank-saken viste at her var det kort sagt kaotiske tilstander.

Sjekk ut www.klassekampen.no og søk på Vest Tank for å lese heile sakene. Eventuelt atekst.

Fullt kaos, Klassekampen - 07.07.2007


Mens folk i Gulen lider etter eksplosjonen i Vest Tanks anlegg, er det fullt kaos i selskapet der flere samfunnstopper på Vestlandet har sittet i styret.

Av Anne Viken

Ga styret munnkurv, Klassekampen onsdag 11.juli 2007

Styrelederen i Vest Tank, Trond Emblem, innrømmer å ha gitt munnkurv til styremedlemmene Kjell Opseth og Arve Mjømen – som fortsatt benekter at de sitter i styret.

Av Anne Viken



–Vi hadde ikke kompetanse, Klassekampen

SFT sier det er selskapets ansvar å ha kompetanse til å håndtere ulykker. Vest Tanks pressetalsmann, Jørn Losvar, sier Vest Tank ikke hadde kunnskap til å håndtere ulykken.

Av Anne Viken

Stinkande

Dagens leder i Klassekampen tirsdag 10. juli, 2007

"Ein viss seriøsitet må vi kunne forlange av firma som får løyve til å tene pengar på å lagre gift i fjøresteinane..."

Av Alf Skjeseth

Manglet kompetanse, Klassekampen - 24.07.2007

Vi hadde for liten kunnskap om eget ansvar, sier Gulen-ordfører Trude Brosvik. I framtida vil hun vite mer før selskaper som Vest Tank får etablere seg i kommunen.


Av Anne Viken

Skriv hva faen du vil!
FOKUS Klassekampen 16.07.2007 (henta fra tekstarkivet)

Av Anne Viken anne.viken@klassekampen.no

Vest Tank kan takke seg selv for sitt skadeskutte omdømme.

Denne uka blir det folkemøte i Gulen i Sogn. Kommunen skal sammen med helse- og forurensingsmyndighetene svare på spørsmål fra en bekymret lokalbefolkning etter tankeksplosjonen 24. mai. Ordfører Trude Brosvik sier at kommunen vil stille krav når Statens forurensningstilsyn (SFT) skal vurdere nytt løyve til Vest Tank.

Skal vi tro SFT og Folkehelseinstituttet, er ikke folk i Gulen påført alvorlige eller varige helseskader, og innholdet i tankene skal ha vært mindre farlig enn fryktet. Saken har uansett vært en kraftig vekker, og det er patetisk å se hvordan Vest Tank skylder på mediene for det elendige omdømmet selskapet har fått.

Forrige uke sa pressetalsmann i Vest Tank at de umulig kan være fornøyde med egen håndtering av mediene, ettersom de har blitt framstilt som idioter i etterkant av eksplosjonen. Årsaken til idiotstempelet ligger hos Vest Tank selv, ikke hos pressen. Vest Tanks håndtering av saken har skapt mistenksomhet og usikkerhet.

Da jeg første gang ringte eier og styreleder i Vest Tank, investor Trond Emblem, ga han selvmotsigende og forvirrende svar på et så enkelt spørsmål som hvem som sitter i Vest Tanks styre. Andre i ledermiljøet bidro bare til forvirringen.

Da Klassekampen ville følge opp saken, ga Emblem beskjed om at jeg fikk skrive hva faen jeg ville. Videre lekset han opp om journalister, mediene, sin egen uskyld og stakkars Vest Tank. Og innimellom lo han godt.

Manglende medietrening er tilgivelig. Manglende folkeskikk og respekt for folk rundt seg er verre. En av Sogn og Fjordanes mest garvede politikere, den gamle Ap-toppen Kjell Opseth, har opptrådt på samme måte.

Påstand står fortsatt mot påstand om Opseth fortsett sitter i Vest Tanks styre, eller om han har gått ut. Tre høflige henvendelser fra Klassekampen for å finne ut av dette, resulterte siste gangen i at Opseth utbrøt: - Nei, er det deg igjen? Før han slengte på røret.

Som nestleder i Helse Førde skulle en tro Opseth er opptatt av folks ve og vel. Som styremedlem i Vest Tank da det smalt, burde han også kjenne sitt ansvar. En kan spørre hvilken form for samfunnsansvar Opseth utviser. Det minner mer om samfunnsarroganse.

Det kom senere fram at både Opseth og en annen av styremedlemmene i Vest Tank, Arve Mjømen (H), var pålagt munnkurv av styreleder Emblem, noe som i seg selv er betenkelig. Mjømen sitter som leder i hovedutvalget for helse- og omsorg i Gulen kommune, et utvalg som en skulle tro hadde noe med saken å gjøre, men nei.

Da SFT la fram rapporten som viste at det ikke var holdepunkter for å si at det var avfall fra skipet Probo Emu som brant under eksplosjonen, ringte jeg til en oppglødd pressetalsmann for Vest Tank, Jørn Losvar.

Han holdt på å le seg skakk da jeg spurte om Losvar syntes det var greit at styreformann bannet til journalister på telefonen. Som forklaring på selskapets presseopptreden, sa Losvar at Vest Tank verken hadde rutine eller erfaring med å håndtere pressefolk. Selv unnskyldte han seg med at han til vanlig jobbet med helt andre ting enn presse.

Losvar viste på mange måter, som sine overordnede i Vest Tank, at de tilsynelatende ikke bryr seg om hvordan de framstår i mediene.

Dem om det, men denne typen pressehåndtering i en krisesituasjon skaper mistillit, både hos presse og publikum. Det skaper usikkerhet og frustrasjon hos innbyggerne i Gulen kommune. De er engstelige og sinte, og sliter fortsatt i skrivende stund med lukt og helseplager etter eksplosjonen.

Vest Tank burde gå i tenkeboksen etter at de, som de selv sier, har opptrådt som idioter i møte med pressen. Selv de som mangler både takt og tone, kan forsøke å oppføre seg som folk når de har ansvaret for en situasjon som den folk i Gulen har opplevd.


©Klassekampen


Andrè Gali

anne

Me drekka pils på hippe løkka og lure på ka som skjer i ville vesten.

Ulykka i Sløvåg i Gulen: http://www.ba.no/nyheter/article2787588.ece

Populære innlegg fra denne bloggen

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Bløff om burhøns

Du har kanskje lese det i media: bur for verpehøns er no forbode i Norge. Den glade nyheten spreidde seg som eld i tørt gras etter nyttår. Der er berre eit problem: burhøns er ikkje forbode i Norge. Det har berre kome ein ny type bur. Verpehøns står ikkje lenger i såkalt tradisjonelle bur, men i miljøinnreia bur. ”Egg fra burhøns” lyder advarselen på eggkartongene på Rema 1000. Upresis markedsføring, mener Fjørfelaget» (Animliasnettsider). Denne artikkelen stod på trykk som gjestespalte i Nationen 14.juni 2012. Den stolte hane bløffar også om bur. Fjørfelaget er sinte fordi Rema 1000 merker egg frå burhøns, med «egg frå burhøns», men sjekkar vi ut videoane Animalia har lagt ut av dei nye såkalte miljøinnredningane for verpehøns, skal ein ha rimeleg dårleg syn for å kunne påstå at dei nye bura ikkje er bur. Til og med kvinna som viser fram bura, omtaler bura som bur. Dette må vere ein taleglipp frå Nortura si side, då det er samvirket sjølv som står bak videoen. Nortura ...

My Fair Lady goes heidundrande bygdesatire

Tirsdag 26.februar såg eg prøveforestillinga på My Fair Lady goes Sogn og Fjordane ved SoF teater i Førde. Framfor ein ganske full sal, køyrde teateret eit heidundrande show frå start til slutt. Det starta ganske irriterande med at sjølvrettferdige bygdefolk lot seg provosere av Lise frå Frogner som kom til Framdalen etter at far hennar hadde gått konkurs. I Framdalen møtte ho dei klassiske haldingane som ein møter når ein kjem til enkelte grender som innflyttar. Her i bygda har vi det vi brukar å ha, og spør du etter noko anna, så er du galen. Spør du etter ein avansert vin? Nei du, her har vi kvitvin på kartong! Sånn omtrent. Her gjer vi slik, og om du meiner noko anna, så har du å tilpasse deg. Det var svært treffande. Faren og Lise ved Lises ankomst. Foto Olav Reiakvam Far til Lise mellom bonden og Lommeheim på kroa. Foto: Olav Reiakvam Lise på si side meinte Framdalen var ein regnfylt stad med lite å sjå på, samt tusenvis av mil til folk. Hard overgang ...