Gå til hovedinnhold

Kvinner=sex, sex=underholdning

Om kvinner som agurker i media og medienes samfunnsansvar

Medier liker å skrive om kvinner, kvinner er synonymt med sex, og siden sex er underholdning, kan en sette likhetstegn mellom kvinner og underholdning, utspill rundt kjønnsroller og sånne ting:


Mange menn savner den gode gamle kjerringa, sa Frp-politikeren Per Bjørnar Rødde (38) i VG 13.juni. Rødde langa ut mot norske kvinner som drikker mer, slåss og sjekker på byen. I samme åndedrag slo han et slag for asiatiske kvinner som den norske kjernefamiliens redning fra karrierekvinnene og deres uforsvarlige barnepassmetoder. Den nye kjerringa fra Asia skal visstnok kunne bidra til å øke fødselstallene, gjøre barna tryggere og redde de stakkars små som sliter med adferdsvansker og overvekt på grunn av de etnisk norske karrierekvinnenes Grandiosa-anarki.

Verden var i ferd med å gå av hengslene, men dette var altså ikke nok. Nå var det Dagens Næringsliv (DN) sin tur: Moderne hjemmeværende fruer er gift med menn med millioninntekter, og har valgt vekk egen karriere for å styre familiens myke verdier, meldte DN i artikkelen om de nye hjemmefruene 14.juli. Det er ikke noe galt i å være hjemme. Barna har godt av at en av foreldrene er hjemme, tordnet den bergenske hjemmefruen Karen Rekk da Ap-toppene Karin Yrvin og Gunvor Eldegard slo tilbake mot hjemmefruene og sa at en hjemmeværende kvinnerolle ikke gagner samfunnet (DN 16.juli). Hjemmeværende kvinner får ikke arbeidserfaring og samler ikke pensjonspoeng, blir de skilt, går det ergo rett vest.

Teppefall.

Pause. Eg tenker over saken, tar Frp på alvor og utfører eit praktisk forsøk for å sjekke ut korleis dette fantastiske utspelet funker i praksis. Forsøket er utført på nynorsk.

*Påfugler og likestilling- en ordrett tolkning av Frp-logikk*

Reykjavik

Påfuglmenn (påfugler av hannkjønn) er nokre egoistiske slampar som berre driv å heng ut med andre damer medan kjerringa må ligge fire veker å ruge på ein haug med ubrukelige egg. Når egga omsider klekker, kjem det ut ei mølje av bråkete minipåfuglar som påkallar mora si oppmerksomhet døgnet rundt i gud veit kor mange månader. Medan mora må ligge og varme desse hårete beista i eit eller anna reir i skogen, sit påfuglmannen på ei grein i eit tre å dinglar med den ubrukelige kjempestjerten sin. Eventuelt ligg den flatt ut på eit eller anna bord i nærheten og glor ut i lufta medan kjerringa, påfuglhokjønnet, må høre på evinnelig piping og kvekking frå kresne påfuglminidyr som ikkje ein gong et det dei får tilbud om.

Her limer eg inn nokre fotos som beviser min påstand om ansvarsfordeling blant påfuglar.

Først dette bildet av tilsynelatande idyll. Påfulgkyllingar som står linja opp for fotografen. Tilsynelatande god oppdragelse, lite grandiosa og heimeverande forelder av hokjønn i beste Frp-stil.

Påfuglkyllinger

Dette biletet viser den fulle sanninga. Hoa må pent sitte heime og vakte over dei tre små bråkete krypa som pip intenst og vedvarande stort sett heile døgnet. Sjekk kor små dei er. Tenk deg sjøl kor lenge det går før dei er like store som morra si. I mellomtida har ho ansvaret pitt mo aleine. Kjedelig. Ingen kafebesøk, ingen festing, nada sex. Ho kan jo ikkje gå utandørs med ungane fordi dei kan bli spist av kråker. Men slik må det vere. Alternativet er Grandiosa og nervevrak. Det ville ha blitt så kjedelig.

Påfuglhoe som passer unga

Og i mellomtida, mens kjerringa sikrer unga mot nervesammenbrudd og overvekt, sit den late hannen i eit tre og ser dum ut heile natta, og ligg, som her, på bordet å latar seg heile dagen. Stemmer påfuglen Frp?

Lat påfuglhanne

No har eg gitt ei kort innføring i påfuglars familieliv. Det er, som de ser, litt slik som Frp-karen ville ha det. Kjerringa må halde seg godt fast i kjøkkenbenken og skreve med passande mellomrom, samt vakte seg vel for Grandiosa-anarki. Og som bildet mitt under beviser, blir unga normale sjøl om far er fråverande. Ergo må konklusjonen bli at ein ikkje treng far for å bli normal. Beviset følger:

Bildet viser normale unger. Om eit års tid kan ein sei om dei lider av overvekt, nervøse symptom og anna. Gjer dei det, viser dette forsøket at både mor og far må vere heime heilt til unga er vaksne for at unngå at unga får nerveproblemer og anna styggedom.

Dette innlegget er tufta på fordommer, vissvass og fjas.

Mange studier konkluderer med at det eksisterer en reell forskjell i lønn mellom kjønna som ikkje lar seg forklare når det kontrolleres for variabler som arbeidstid, utdanningslengde, ansiennitet og stillingsnivå. Per i dag tjener kvinner i snitt langt mindre enn menn, og kvinner gjer enno størsteparten av husarbeidet (på landsbasis, dette varierar sjølvsagt individuelt). Det vert ikkje meir likestilling av at mediene kjører ut saker tufta på gamle kjønnsroller, fordommer og kreisi påfunn frå rabiate Frp-folk i Trøndelag. På tide at mediene tar samfunnsansvar?

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb