Gå til hovedinnhold

Presseklipp frå debattar i 2007

– Eg skjønar ikkje kvifor fylket absolutt skal marknadsføre seg som om det var ein kostymekoloni frå fortida.


Dette skriv journalist og student Anne Viken frå Bygstad i eit lesarinnlegg i avisa Firda etter å ha sett Sogn og Fjordane sitt bidrag til feiringa av 70-årsdagen til kong Harald. Ho meiner det er på tide å skifte PR-strategi og slakte eit par fjordingmytar.

"Les resten av saka her":http://www.lnk-nytt.no/index.cfm?id=126525

ANNE VIKEN sitt krasse innlegg i Firda måndag om «bunadsmåten» vi marknadsførte fylket vårt på under kongens 70-årsdag, ser ut til å ha skaka mange. Debatten har vore frisk i papiravisa, og på firda.no har det regelrett spruta inn med kommentarar heile veka. «Alle» har ei meining om denne saka, og det gledelege er at det aller meste av det som er blitt skrive av innlegg har vore sakleg. Det illustrerer at Anne Viken har sett fingeren på noko som engasjerer folk.

"les Firdas leiar her:"http://www.firda.no/blog/page/stang?entry=ein_kj%C3%A6rkomen_debatt

Anne Viken fra Bygstad i Sogn og Fjordane tente på alle pluggene da hjemfylket hennes presenterte seg på Kong Haralds 70-års dag med hardingfele, kveding og bunader. 27-åringens kamprop var provoserende nok: Brenn bunadene!

"les kommentaren her":http://www.nationen.no/meninger/kommentar/article2620637.ece

Kritiserer norsk bunadsimage

- Når vi nordmenn skal forstå oss sjølve, blir vi lett veldig fortidsorientert, seier trendanalytikar Gunn-Helen Øye.

Ho skjønnar godt at ungdom frå bygda ikkje nødvendigvis identifiserer seg med bunader og folkemusikk.

Denne veka vart det tydeleg då Anne Viken (27) frå Bygstad i Sogn og Fjordane gjekk krasst ut i eit lesarinnlegg i avisa Firda.
"les saken her":http://www.nationen.no/kultur/article2613741.ece

Den som sterkest målbar kritikken, var Anne Viken, en ung journalist utflyttet fra fylket. ”Eg lurer ofte på kvifor Sogn og Fjordane absolutt skal markedsføre seg som eit fylke som stagnerte ein gong på attenhundretalet”, sier hun i et debattinnlegg i ”Firda”. Hun kritiserer fylket for profileringen utad. Det er alle klisjeene om fylket som gang på gang blir servert. Det er bunader, felespill, fjordhester, fjell og fjord. Det er de nasjonalromantiske tablåer og klisjeer som dyrkes. Hvor er det moderne Sogn og Fjordane, spør Viken. Viken stiller et viktig spørsmål. Som svar får hun et forsvar for bunaden.

Men det er ikke bunader som er saken her. Det er heller ikke det Anne Viken diskuterer.

"les heile innlegget her":http://www.sognavis.no/kronikkar/article3039091.ece

Syn og Segn 2/2007
No er Syn og Segn nummer 2 / 2007 her.

I det nye nummeret av tidsskriftet Syn og Segn er det mykje interessant lesestoff:

Anne Viken: Ein konvertitts bekjennelse
- Kvifor er kvar ein nynorskbrukar som byter til bokmål, liksom eit offer for bokmålsdiktaturet? Eg for min del er eit ”offer” for arkaiske ideal for kva som blir sett på som ”god nynorsk”, skriv Anne Viken.

"les resten av saka her":http://www.synogsegn.no/text.cfm?ID=1-82

Noen nynorskskribenter, deriblant Klassekampens kommentator Anne Viken, mener konvertittene bidrar til å gjøre nynorsken til et unaturlig og konservativt elitemål, fjernt fra dagligspråket – og fjernt fra bokmål.

"les resten av saka her":http://www.nbuforfattere.no/pub/nbu/aktuelt/?aid=536

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...