Gå til hovedinnhold

Reis gratis på trikken, boikott den klimafiendtlig transportpolitikken

Hepp folks, fans og andre der ute i den ganske verden. Først vil eg sei at lat bilen stå. Bruk beina og sykkelen. Som den klimafantasten eg har utvikla meg til å bli over den siste dekaden vil eg hevde det vil vere sunt for både figuren, helsa og kloden ellers å bruke sykkelen og la bilen stå. Det er alltid ein viss fare når ein hevdar slike ting, enkelte vil kalle deg for moralist. Folk likar ikkje at du kjem her og kjem her. Men ålreit. Da vil eg i samma slengen oppfordre deg til å lobbe for at du skal få reise gratis på trikken.

Her sitter eg på QBA å drekka te. Det er aboslutt ikkje det verste ein kan bedrive ein søndagskveld i Tigerstaden med. Lørdag la FNs klimapanel fram synteserapporten, det endelige dokumentet som policymakers over den ganske klode skal bruke til å smi ihop nye klimatiltak og vidare Kyoto-avtale. Havet vil stige, det kjem til å bli bygd sluser i to av fjordane inn til Bergen i løpet av dette århundret, kort sagt for å hindre byen i å flaume over, og Bergen er ikkje den einaste vestlandsbyen som vil merke slusekjøret skal vi tru ekspertane. Også andre kystbyar må potensielt måtte kaste seg på. Her i oslo vil et antageligvis bli varmare, og sør- og østlandet kan bli eit slags syden for oss i framtida, og medan iskanten i Barentshavet sakte trekker seg nordover og tek med seg båtkantrande arktiske stormar, lågtrykk og anna ver som potensielt kan velte det meste av konstruksjonar på ein god dag, eller - stopp ein halv. Plattformar veltar sjølvsagt ikkje i våre dagar, vi har jo kome langt sidan Kielland. Eller, Kielland kunne jo heller ikkje velte - køyrer folk bil til jobben og ein må betale tretti kroner per billett for å reise kollektivt i Oslo med mindre ein har medlemskort i trikken (månadskort eller fleksikort, klippekort). Tretti kroner for ein billett i døra om du i hurten og sturten skal sitte på to stopp på T-banen er way overprisa. Tjue dersom ein er heldig og går på ein automat før ein skal på trikken. Det er for dyrt.

Eg går herved inn for gratis kollektivtransport til absolutt alle. Dette har norge faktisk råd til, og Bruk hodet, vi har bare en klode osv.

Meir om FNs siste klimarapport:
http://www.cicero.uio.no/webnews/index.aspx?id=10902

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...