Gå til hovedinnhold

Hvem er jeg.

Hvem er jeg når jeg ikke har en jobb? Jeg definerer meg i stor grad utfra hva jeg gjør. Nå gjør jeg ikke noe spesielt, så hvem er jeg da. Er jeg ingenting? Jeg er iallefall ikke "ingen". Jeg er fortsatt meg, men meg er en annen person enn hva jeg var da jeg hadde en jobb å gå til hver dag. Da var jeg "Anne som går på jobb".

Før: Jeg heter Anne. Jeg jobber i avis.
Nå: Jeg heter Anne. Jeg gjør hemmelig ting.

Men jeg er fortsatt Anne, selv om Anne ikke lenger er den Anne var for en uke siden.

Greit nok. Jeg har selv valg å ikke ha noen jobb, og per dags dato står dette for meg som et noe mystisk påfunn. Hvorfor ville jeg på død og liv surre rundt uten jobb når det står tusen åpne dører med tusen redaktører og vifter med penger og vil betale for at jeg skal rusle rundt og finne saker for dem? Det er muligens ganske irrasjonelt og nå lurer jeg på hvem jeg er. Alle andre springer målrettet mot trikken hver morgen mens jeg rusler avstad gatelangs og ser ut i lufta og drikker kaffe og blir litt engstelig. Greit nok. Jeg skal skrive en fin mastergrad i medisinsk antropologi og har mange ting i lufta, men det er alt i lufta. Jeg mangler timeplan. Kjøreplan. Veistikker. Jeg er så vant med veistikker og kjøreplan og åtte til fire og vekkerklokka på sju. Nå er jeg litt usikker. Alt jeg ville bli kvitt, står nå å blinker forlokkende. Fast arbeidstid, kollegaer, egen pc og jobbmail. Alt som kjedet meg til døde.
Jeg er Anne som sitter ved kjøkkenbordet og drikker vann i lyset fra vinduet. Jeg er Anne som går langs gata og snakker i telefonen med hjerteveske og hettejakke. Jeg er Anne som skriver mail til stortingsrepresentanter om ting jeg mener er viktig å diskutere. Men hvem er denne Anne, og hva er hennes funksjon? Lever jeg bare for meg selv, i såfall, hvorfor? Og hva bør jeg gjøre for meg selv? Dette spørsmålet tror jeg er viktig. Jeg er veldig opptatt av tiden. Tiden og hva vi fyller tiden med.

Jeg er Anne som drikker sjokomelk og ser ut i lufta. Med beina på stolryggen tegner jeg på ballonger som jeg henger i taket. Jeg skriver "jeg ønsker meg en hengekøye der jeg kan lukke øynene og sove lenge". På den andre siden av bordet sitter det ikke noen. Jeg snakker til veggen.

(Teksten er inspirert av Herbjørg Wassmos' Dinas bok)

Jeg er Dina som ser.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...
Les mer

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...
Les mer

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...
Les mer