Gå til hovedinnhold

Eg vil vere naken i avisa - kvinnedagen 2008

Dette er eit kåseri sendt på direkten i radiorakel FM 99,3 på kvinnedagen 2008 i radiorakels litteraturprogram Fabulatoriet som sendes direkte kvar onsdag mellom 16 og 17.

Eg er feminist. Trur eg sjøl i alle fall. Av og til lurer eg litt. Eg vil for eksempel gjerne stille opp naken på framsida av klassekampen, men når ikkje ein gong simone de bever kan gjere det utan å skape sjokkbølger og rasande debatt innover i det feministiske miljøet, så kan vel ikkje eg gjere det heller. Lat oss legge lista med ein gong. Eg føler meg undertrykt. Av feministane.

Problemstillingen er altså denne: aller helst ville eg kaste kleda på framsida av nærmaste avis, men dette strider mot all feministisk tankegang. Eller finnast det argumenter i feminismen som seier at ja, kast kleda, vis puppa, spre beina og blott deg i dagspressa?

For å finne argumenter drog eg å skaffa eit urepresentativt utvalg meir eller mindre feministiske bøker. Det er jo trass alt snart kvinnedag og eg føler for å lette på skjørteet.

Men først av alt. Kvifor vil eg ha nakne naturlige kvinner i dagspressa?

Per i dag er det berre FHM og Vi menn blant dags- og vekebladpressa som trykker nakenbilder av kvinner. I tillegg trykker Dagbladet og VG med jevne mellomrom bilder av naken kropp men då ofte som ein illustrasjon på sexspalter, eller sånn for du diggere orgasme-saker. Kvinnekroppen knyttes nesten utelatande til sex. Det er dette eg vil endre. Min kropp kan brukes til ein heil del andre ting enn sex, feks studere russisk. Ingen trykker kvinner slik kvinner er, og om nokon gjer det, blir det ramaskrik. Eg har close to perfect figur.

For å finne argumenter, sette meg til å lese litteratur om kvinner, av kvinner, for kvinner. Den første boka i leksjonen ”lære meg sjølv å argumenter for kvifor eg vil være naken på framsida av kvar einaste avis i heile landet”, var Janne Haaland Matlarys bok PÅ kvinners premisser.

IMG_1581

Matlary vart, som kjent, stempla som den o store mørkekvinnen av dåverande politikk- og debattredaktør i Fett Martine Aurdal ved lanseringa av Fett i 2004. Matlyar har, meg bekjent., aldri posert naken på framsida av offentlige publikasjonar, men uansett. Matlary er ein relevant samfunnsdebattant, lik det eller ei, og i boka si spør professoren: Kva er kvinners viktigaste utfordringar i dag? Er det seksuelt overførbare sjukdommar? Er det eit liberalt sexliv? Er det lønn? Utdanning? Barneoppdragelse?

Tja.

For meg som single ung kvinne med høgare utdannelse og lett for å få orgasme, er dette eit enkelt spørsmål. Det er dei seksuelt overførbare sjukdomane. Er det ikkje sopp, så er det clamydia, og har du uflaks får du HIV. Matlary gjer heilt rett når ho i boka si viser til at deltakere på Beijing-konferansen i 95, beskreiv menn som en hindring for kvinners framgang. Jævla mannfolk. Er det ikkje det eine, er det det andre, og er ein ein mann bra i senga, kan du vere sikker på at han har clamydia.

Eg etterlyser ei feministisk bok i sjekking. Korleis sjekkar ein feminist? ”Hei, kor fint palestinaskjerf du har, eventuelt berre heilt vanlig eller frekk og dirty?”

Men sjekker eg menn, kan eg risikere å bli gift og undertrykt. Eg kan miste jobben om eg får unger, eg kan risikere å måtte tilbringe årevis på rygg og eg blir kun avbilda naken i manneblad. Det er kort sagt grusomt, og snart er det kvinnedagen. Eg vil publiseres i Dagsavisen.

Men tilbake til professor Matlary. Boka hennar har som grunnleggande prinsipp at menn og kvinner er ulike frå naturen si side. Ho skriv blant anna dette: (og det at eg har lese boka hennar betyr ikkje at eg er einig med ho). Direkte sitater frå boka På kvinners premisser av Janne Haaland Matlary:

s.11: Kvinner trenger mer enn likestilling for å bli likestilt fordi kvinner og menn er veldig forskjellige, både biologisk og på andre måter.

s.17: Det gode liv for en kvinne i vårt moderne vestlige samfunn berører tre atmosfærer: familie, arbeidsliv og politikk.

s.18: Kvinner i dagens vestlige samfunn er ofte usikre på sin femininitet. De har trodd de ville bli mektige og frigjorte ved å imitere menn.

s.26: Istedenfor å sette fokus på hva en kvinne virkelig er, har feminismen ofte hatt et aggressivt menneskesyn der de to kjønnene er opptatt av maktkamp.

s.70: Mødre vet hvor eksisensielt viktig det er å være mor.

s.71: Utviklingen går mot fullstendig nihilisme når det gjelder sex. Resultatet er en fri markedsmentalitet som gjør verdier til varer som kan kjøpes og selges.

s.74: En måte å ta fra mor retten til å realisere morsrollen, er ganske enkelt å tvinge kvinner ut i arbeidslivet.

Er mor viktigare enn far? Spør matlary i boka si, og svarar ja. Ho snakkar vidare om den primitive 70-tallsfeminismen som ho meinar ødela mykje når det gjeld respekt og status ved det å vere mor. Matlary meinar mor av feministane blei stempla som ei passiv, heimeverande kvinne som var dum nok til å få mange barn.

IMG_1584

Ei anna bok eg har lese i mi jakt på argumenter for kvifor eg skal bli avbilda naken på framsida av Dagsavisen, er Råtekst. Råtekst er ei samling tekstar av unge norske kvinner som kom ut i 1999. her listar unge kvinner opp argumenter for kvifor dei er feministar. Her finn ein ein del personlige historier, samt ein del slagordaktige formuleringar som kan skrivast ned i ei notatbok du kan ta fram når mørke tankar trenger seg på. For eksempel denne:

”Når du gjer noko du sjølv vil, sjølv om du egentlig ikjke er tøff nok, vil du aldri bytte med dei som ikkje tok sjansen.” Det slagordet her klarer eg ikkje å tolke.

Argument lese frå bok følger på bildene under:

IMG_1580

IMG_1579

Ei anna samling tekstar av unge feministar, finn du i svenske Fittstim som også kom i 1999. her er blant anna Stephen King sitert: Sometimes being a bitch is the only thing a woman has to hold on to. Eit anna fint sitat her er You can’t win them all- alle kan ikjke elske deg. Ellers er boka mykje lik Råtekst, og eg må vel egentlig innrømme, at sjølv om dette er ganske koselige bøker, så er dei litt kjedelige. Litt i sjanger alla den liksom revolusjonerande boka Rosa Prosa som kom på kvinnedagen for to år sidan.

IMG_1576

Eg anbefaler med andre ord ikkje feministiske tekstsamlingar. Då er det faktisk meir interessant å lese Matlary. Ho provoserer i det minste når ho skriv at menn frå naturens side er meir aggressive enn kvinner. Er menn virkelig det? Det er absolutt verdt å vite kva desse kristenkonservative kvinnene meinar. Konservative vindar bles over Europa og da kan det absolutt relevant å vite kva som er grunnlaget for deira retorikk dersom vi skal battle dei i kampen for kvinners rettar. I tillegg må dei jo lese Simone som er min altoverskuggande favorittfeminist.

Hm, men tilbake til mi opprinnelige problemstilling. Eg fant faktisk ikkje ut korvidt eg kan finne argumenter for at eg må stille opp naken på framsida av Dagsavisen og Klassekampen. Mitt beste argument er det eg hadde frå før, og det er at kroppen min er kjempenaturlig. I mellomtida får eg prøve å kapre meg ein mann (woohaaaa).

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb