Gå til hovedinnhold

Tilbake til naturen

zdweupeI dag sat eg ute i sola og las aviser som vanleg. Då kom eg over ein artikkel i dagens Vårt Land. Vårt Land er ei av Noregs få meiningsberande aviser der ein finn stoff som både engasjerer og provoserer. Det kan eg like. Her er nokre klipp frå ei av sakene. Det handlar om å vere tilstades i sitt eige liv. Eg har ofte lurt på kor mykje folk eigentleg er til stades. Er det å vere tilstades når du føler eit jævla stress på kroppen? Eg føler folk stressar så himla. Jobbar så lange dagar, netter osb. Mange strevar og les og studerar og jobbar. Greit nok, det er gøy, men kvar går grensa for når stresset tar over for tilstedeværelsen? Vi har godt av å av og til bli minna om banale sanningar som at vi må vere tilstade i eigne liv, kva det no enn måtte bety. Intensitet i nuet kanskje? Er det det det handlar om? Det handlar iallefall ikkje om stress.
Eg tenker eg er tilstades no om våren. Fuglane syng og det er varmt og vakkert. Og eg har oppdaga, på mine gamle dager, at eg og Thor Heyerdahl har nøyaktig same filosofi. Vi meinar begge verden er i ferd med å bevege seg mot eit samfunn som neppe er bra for verken menneske eller natur. Her kjem eg igjen tilbake til stress og mas og overtidsjobbing, kun for å tjene peng til stæsj vi vel strengt tatt ikkje har bruk for. Konsum, massekonsum, massekultur: klinger ikkje pent i mine øyre. Greit nok, eg konsumerer kultur men massekonsumet av stæsj og forbruksartiklar kan ein spy av.

Eg leser Grønn var jorden på den syvende dag av Thor Heyerdahl. Kall meg gjerne ein dagdrømmer, men alternative tanker om korleis vi bør leve våre liv er ikkje å forakte: Eg var meint for å ligge i grøne enger men stappar i meg pølser og vassar i penger. sitat: meg sjølv. Natur er kultur og kultur er natur, osb, men eg for min del vil heller tilbake til naturen enn enda djupare inn i massekonsumet og forbrukerkulturen. Eg er ein av dei som går lange omvegar rundt julegatene og som skjemmes over ola nordmann som fråtser på Ikea. Da vil eg heller sole meg i skogen. Eg håpar folk ein dag får augene opp for at det går an å leve uten ekstremkonsumet dei omgir seg med. Kanskje då stresset og elver av prozac (antidepressiva) også vil forsvinne. Og til slutt. Eit lite lam på tunet.
Det er ei jente og her er den to dagar gammal. Det einaste den tenker på, er kor mora er. Heldig sånn sett, ho treng aldri vere blakk etter å ha handla masse skrot ho ikkje trenger på Ikea. Eg likar dyr.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Spelet om ØKO-maten, The øko-GAME: Marked - forbruker

Om spriket mellom PR og røyndom. (Med andre ord-artikkel publisert i Klassekampen 26.februar 2010) Bønder er og blir ei spesiell gruppe. Før var det høgstatus å vere storbønder. No er du er ein systematisk dyremishandlar, industriforbrukar av stakkars kyr og ellers ein trussel mot vår alles eksistens. Du tømmer dritt ut i atmosfæren, og driver oss alle lukt i undergangen. Før var det lågstatus å vere småbonde. Du hadde mindre makt, mindre pengar, sat gjerne på leigd jord og måtte sende alle sønene dine til USA om dei ville overleve. Du hadde så lite gras over vinteren at kyrne dine knapt klarte stå på beina når du slapp dei ut om våren, og du budde i eit lite hus fullt av ungar du streng tatt ikkje burde hatt meir enn halvparten av. No er det høgstatus å vere småbonde. Du er småskala og naturvennlig, lever gjerne på ein stad der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og småskala kyr er innhylla i eit mytologisk teppe av grønt gras under spreke klauver. Dei har forgyl...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...