Gå til hovedinnhold

Vår og kritkk av ukritisk bruk av anonyme kjelder

FOTO: Biletet viser ein kalv. Det kan alle sjå. Årsaka til at den passer her, er at eg befinn meg heime i Bygstad og her har fattern ei heil mengde med kyr og kalvar og andre firbeinte dyr. Fotograf er meg.


No har det seg sånn at eg har klart å pådra meg lungebetennelse av alle ting. Heilt unødvendig spør du meg, sjølvsagt er det unødvendig. Eg har på ingen måte lyst å gå sjuk i vekesvis. Kven har vel tid til det i vårt prestasjonsbaserte samfunn der du helst skal levere fleire kubikkmeter med resultat, eks antall sosiale kveldar og eit meget vellykka kjærleiksliv på band kvar einaste veke. Så her sit eg då, tiltakslaus og steiker i solveggen iført tjukk genser, skjerf, caps og svære solbriller medan eg les Dagens Næringsliv, Firda og ei rekke bøker eg ikkje tørr nevne namn på av hensyn til mitt celebre rykte som journalist med god smak kva angår litteratur.

Så korleis veit ein at ein har lungebetennelse. Eg for min del var sjaber og vart meir og meir sjaber og sjangla litt, begynte å hoste, fekk feber, åt medisinar og tenkte at eg var forkjøla men det ga seg ikkje og eg drog til legen som sjukmelde meg på dagen med antibiotikakur og slimløysande tablettar. Koseleg. Det virka som eit skot på meg, og femten timar etter første pille følte eg meg som eit nytt og særs produktivt menneske. Satte meg til å lese aviser og har egentlig fortsatt med det sidan. Det mest plagsome akkurat no, er at eg føler meg ganske bra men kan ikkje drive å springe på fjellet i sola sidan eg vel kan risikere at sjukdommen kjem tilbake med auka styrke og det tar eg kort sagt ikkje sjansen på, så eg les den eine boka rarare enn den andre. Den siste boka eg las no, var sjukdom hos sau. Forsåvidt ei bok i tida siden det er april for øyeblikket og eg befinn meg på det fagre Vestlandet, nærmare bestemt i Bygstad.


Ellers bedriv eg mediekritikk, og det går som ofte ellers utover Firda som frå tid til anna gjer ein heil del rare ting. Feks skriv dei ei heil side om ein liten gut som får batterisyre frå eit leikebilbatteri på fingrane og brenn seg. Mora hans er kjelde i saka, men eg anar ikkje kva ho heiter, og ho er kun omtalt som "mor til marius (7)". Eg lurer på når batterisyre gav rett på kjeldevern. Anonyme kjelder skal ein helst, i følge presseetikk, kun bruke i alvorlege saker, og seinast på SKUP-konferansen (Stiftelsen for Kritisk og Undersøkande Presse = SKUP) sa fleire journalistar som arbeider med store gravesaker, at dei prøvde så langt mogeleg var å unngå bruk av anonyme kjelder. Om ein les metoderapportane, ser ein også at svært mange av dei, sjølv om dei arbeidde med store alvorlege saker, klarte å unngå anonyme kjelder på trykk. Så eg spør meg kvifor mor til denne guten med batterisyra fekk vere anonym. KOrt sagt dårleg journalistisk arbeid spør du meg. Kvifor tillet ein slikt i Firda? Eg berre spør.


Ei anna sak i Firda var modellfly som eksploderte på soverommet då det stod på lading. Håret til kona i huset tok fyr men dei klarte å sløkke brannen. Flyet var kjøpt på nettet, men det stod ingenting om kva type fly det var, kva det kosta, kvar på nettet det var kjøpt, osv. Altså ingenting. Leverandøren var heller ikkje konfrontert. Eg spør meg då kvifor ein skriv saka. For å fylle ei side? Saka var jo kort sagt nesten tom for informasjon. Eg driter vel i om ei dame fekk fyr i håret. Eg vil vite kvar dei sel slike farlege fly. Det er jo det som er interessant. Nei, Firda har eit stykke å gå før dei blir profesjonelle.


Og eg har enda eit par veker sjukmelding til å bedrive mediekritikk.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...