Gå til hovedinnhold

Er det noko gale med norske universitet?

I innlegga Se til Tyskland og Husk navnet mitt! kritiserer studentar ved UiO opplegget for bachelorstudentar. Stikkord: Dårleg oppfølging på seminar med seminarledarar med elendig kunnskapsnivå (masterstudentar). Kven kjenner seg ikkje att? Eg har gått frå mang ein seminartime på blindern.

Eg skal her ikkje kome med ein lang utdjupande kritikk av UiO og UiOs nivå, men eg tok ein bachelor i Internasjonale studier med venstrehanda og blikket festa på heilt andre ting, og eg har ikkje eit dårleg snitt i statsvitenskap. Stiller ein kort sagt for låge krav til norske studentar på bachelornivå? Eg tørr ikkje uttale meg om master sidan eg aldri har tatt ein mastergrad. Eg har derimot straks ein cand.med.vet-grad i veterinærmedisin, og det er ingen tvil om at krava til kva du må kunne på veterinærhøgskolen, er laangt høgare enn krava til same karakter ved UiO: Den innsatsen ein legg inn for ein B ved UiO, held kanskje til ein E ved NVH. Kvifor er det slik? Er veterinærmedisin så mykje vanskelegare enn prestisjestudiet Internasjonale studier der det, i likheit med ved NVH, kun er dei aller beste som kjem inn? Tja.

Ein snakkar om at norske elevar havnar bak i konkurranse med utlandet pga dårlege fagkunnskapar, men eg las i Foreign Policy siste utgave at også amerikanske studentar ligg etter i blant anna matematikk. Tja. Dette er ei anna side av saka, men kvifor heng vi etter? Eg hugsar eg kjeda meg gjennom barneskule, ungdomsskule og vgs. Kort sagt fordi ein fekk ikkje stimuli og lærte lite nytt. Greit nok, eg er skuleflink og det har eg alltid vore, men skal ikkje skulesystemet også vere tilrettelagt for oss? Ved UiO surfa eg avstad på eit gullbelagt surfebrett. Det er ikkje noko å vere stolt av, men ein gong eg skulle avlegge eksamen i historie, las eg pensum i løpet av to timar på WIKIPEDIA! og eg stod med glans. Eg hadde ikkje vore på ei einaste forelesning. Kva slags krav er det til meg som student? Normalfordelingen seier at vi skal fordelast over skalaen A-E med visse prosentsatsar i løpet av så og så lang tid (eg går ikkje i detalj på det her), men om min innsats heldt til ein god ståkarakter, kreves det ikkje så hinsides mykje meir for å gjere det enda betre.

Eller stod eg fordi studentar som står bringer pengar i kassen til universitetet? I tilfellet bidreg då dagens stykkprisfinansiering til å trekke ned nivået på norske studentar. kven tjener på det?

På vgs gjekk på privatskulen Danielsen i Bergen. Nivået var høgare, elevane jevnt over flinkare men det var ikkje sååå mykje større krav enn i offentleg skule. Så kva er gale? Eg er ikkje eit supergeni. Elendige lærarar har eg hatt i bøtter og spann, folk som kunne mindre enn ein sjølv, feks i norsk. Hugsar eg sat og oversatte kongesagaene frå islandsk når læraren min stod fast, og han hadde vore norsklærar i førti år.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...