Gå til hovedinnhold

Er det noko gale med norske universitet?

I innlegga Se til Tyskland og Husk navnet mitt! kritiserer studentar ved UiO opplegget for bachelorstudentar. Stikkord: Dårleg oppfølging på seminar med seminarledarar med elendig kunnskapsnivå (masterstudentar). Kven kjenner seg ikkje att? Eg har gått frå mang ein seminartime på blindern.

Eg skal her ikkje kome med ein lang utdjupande kritikk av UiO og UiOs nivå, men eg tok ein bachelor i Internasjonale studier med venstrehanda og blikket festa på heilt andre ting, og eg har ikkje eit dårleg snitt i statsvitenskap. Stiller ein kort sagt for låge krav til norske studentar på bachelornivå? Eg tørr ikkje uttale meg om master sidan eg aldri har tatt ein mastergrad. Eg har derimot straks ein cand.med.vet-grad i veterinærmedisin, og det er ingen tvil om at krava til kva du må kunne på veterinærhøgskolen, er laangt høgare enn krava til same karakter ved UiO: Den innsatsen ein legg inn for ein B ved UiO, held kanskje til ein E ved NVH. Kvifor er det slik? Er veterinærmedisin så mykje vanskelegare enn prestisjestudiet Internasjonale studier der det, i likheit med ved NVH, kun er dei aller beste som kjem inn? Tja.

Ein snakkar om at norske elevar havnar bak i konkurranse med utlandet pga dårlege fagkunnskapar, men eg las i Foreign Policy siste utgave at også amerikanske studentar ligg etter i blant anna matematikk. Tja. Dette er ei anna side av saka, men kvifor heng vi etter? Eg hugsar eg kjeda meg gjennom barneskule, ungdomsskule og vgs. Kort sagt fordi ein fekk ikkje stimuli og lærte lite nytt. Greit nok, eg er skuleflink og det har eg alltid vore, men skal ikkje skulesystemet også vere tilrettelagt for oss? Ved UiO surfa eg avstad på eit gullbelagt surfebrett. Det er ikkje noko å vere stolt av, men ein gong eg skulle avlegge eksamen i historie, las eg pensum i løpet av to timar på WIKIPEDIA! og eg stod med glans. Eg hadde ikkje vore på ei einaste forelesning. Kva slags krav er det til meg som student? Normalfordelingen seier at vi skal fordelast over skalaen A-E med visse prosentsatsar i løpet av så og så lang tid (eg går ikkje i detalj på det her), men om min innsats heldt til ein god ståkarakter, kreves det ikkje så hinsides mykje meir for å gjere det enda betre.

Eller stod eg fordi studentar som står bringer pengar i kassen til universitetet? I tilfellet bidreg då dagens stykkprisfinansiering til å trekke ned nivået på norske studentar. kven tjener på det?

På vgs gjekk på privatskulen Danielsen i Bergen. Nivået var høgare, elevane jevnt over flinkare men det var ikkje sååå mykje større krav enn i offentleg skule. Så kva er gale? Eg er ikkje eit supergeni. Elendige lærarar har eg hatt i bøtter og spann, folk som kunne mindre enn ein sjølv, feks i norsk. Hugsar eg sat og oversatte kongesagaene frå islandsk når læraren min stod fast, og han hadde vore norsklærar i førti år.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb