Gå til hovedinnhold

Eventyr

Det var ein gong ein mann som heitte Pål. Han var sterk, mørk og fager og var kjend i heilt kyrkesoknet som ein gudfryktig og høgt akta mann. Kvar søndag kom han til kyrkjebakken, og det glimta i klokker og seletøy alt før ein høyrde vogna kome opp dalen. Pål var sterk som ein bjørn og elegant som ein hjort, og det ryktes i mange kykjegjeld at før Pål var tretten år, hadde han teke livet av ikkje mindre enn fire bamsar med berre nevane. Då onkelen hans fekk for dårleg pris for ein hest, drog Pål til kjøparen, drog han ut døra, slakta hesten, bandt mannen fast med hestetarmar til ei gran, hogg av grana ved rota og skubba den på sjøen. Den karen såg ein aldri meir, men på trass av dette påfunnet, dette skjedde trass alt i ung alder - hadde Pål eit umåteleg dametekke. Dei frykte ikkje hestetarmdøden, og strøymde til kyrkjebakken frå fjern og nær. Ein måtte ansette ekstra prest for å få avalde gudstjenester slik at alle som ville, fekk kome innomhus iallefall ein gong i veka slik seg hør og bør om ein vil sleppe unna skjærseldens verste kvaler. Litt skjærseld må ein tåle, men prest etter prest måtte krype til krossen og innrømme seg utbrent på grunn av den store folkepågangen, noko som ikkje var ein vanleg følelse hos andre enn hekser på denne tida. Anne heitte den siste dama som var forsøkt brent som heks, men sidan Anne var umulig å få fyr på, måtte ein gi seg og Anne labba fortsatt rundt og dreiv med hekseri. No hadde ho forheksa Pål, men ikkje slik du trur han skulle bli forheksa. Ho hadde fått Pål til å krympe. Kvar søndag på kyrkjebakken, vart Pål blitt ein centimeter lågare, og då året var omme, var han blitt så låg at han ikkje lenger passerte som vaksen ved nattverden. Då slo Anne til. Ho ville ha ein villa, to hestar, ei vogn med putesofa og ei stor hengekøye, ellers ville Pål til slutt bli minus høg. Pål skjønta at her var det lite å gjere anna enn å akseptere, og neste søndag var han like høg att. Han gav seg til å gruble, og då snøen var reist, la han i veg for å besøke ein vismann. Han spurde vismannen til råds, og fekk vite at om han blanda kvitkløver med surmelk og rista godt i tjue minutt, ville han ha skapt ein drikk som kunne få Anne til å krympe. Men Pål var usikker. Anne var ikkje ei dame ein krympa med det første, og for det andre syns han Anne var usigelig lekker i den nye sofavogna. Han drog opp til Anne og spurte: skal vi kline? og etter det såg ingen nokonsinne Pål i kyrkja meir, prestane fekk sparken og folk brann i skjærselden som aldri før.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...