Gå til hovedinnhold

De rødgrønne bryter løfter til forskning og høyere utdanning som de ga i Soria Moria

I regjeringsplattformen (Soria Moria - heretter omtalt som SM) skriver den rødgrønne regjeringen at de skal følge opp kvalitetsreformen med tett oppfølging av studentene. Nå vurderer samfunnsvitenskapligfakultetet (SV-fak.) ved Universitetet i Oslo (UiO) å kutte seminarundervisning for bachelorstudenter på grunn av at fakultetet ikke har fått nok økonomiske midler til å ta inn økningen i lønnskostnader siste året, blant annet. Budsjettet for 2009 ser ikke pent ut ved UiO.

Konsekvensene av disse underskuddene undergraver regjeringens intensjoner i regjeringsplattformen: "Menneskene er samfunnets viktigste ressurs. Derfor er satsing på barn, utdanning, forskning, noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. Både for å gjøre samfunnet rikere, men også for å gjøre menneskenes liv bedre" (Soria Moria s 42), står det i innledningen til den rødgrønne regjeringes kapittel om utdanning.

Men utdanning og forskning krever penger. 5.november skriver studentavisa Universitas dette: "Konturene av 2009-budsjettet ved Universitetet i Oslo (UiO) begynner å ta form, og det er ingen hyggelig lesning. Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), Det odontologigiske fakultet og Det medisinske fakultet har allerede pekt ut områder de vil kutte. Etter all sannsynlighet er det studietilbudet som får lide. Institutt for statsvitenskap er foreløpig det instituttet med klarest kuttplaner, og instituttledelsen foreslår å fjerne seminarundervisningen på samtlige emner på 1000-nivå, med unntak av Metode og statistikk."

Les saken her.
Les Universitas leder.

Et kutt i seminarundervisningen ved UiO er å anse som et brudd med kvalitetsreformen som legger opp til en tettere oppfølging av studentene, nettopp gjennom seminarundervisning i tillegg til forelesninger. I seminarundervisning får studentene undervisning og evaluering av egne oppgaver i mindre grupper, altså skrivetrening og diskusjon. Spesielt er seminarundervisningen viktig for ferske studenter, både for å gi dem en god faglig oppfølging som ferske studenter, samt bidra til å hindre at de faller fra på studiet. At studentene faktisk klarer å gjennomføre, og en høyere gjennomføringsprosent, var også en av målsetningene med kvalitetsreformen og "tettere oppfølging", som regjeringen har lurt oss til å tro at de var tilhengere av, for så å fravike i budsjett etter budsjett, for det er lettere å ta penger fra studenter og undervisning, enn å si opp ansatte..

Og det er nettopp i begynnerfagene i bachelorgraden, i fag på 1000-nivå, SV-fakultetet vurderer å kutte i. Dette er ennå ikke bestemt, og fakultetsleder Øyvind Østerud, sier det er like lite ønskelig fra fakultetet sin side å kutte, som fra studentenes. Så hvem er det som legger opp til kuttene? Det er de som bevilger de små summene til høyere utdanning og forskning: den rødgrønne regjeringen, der Tora Aasland (SV) sitter som statsråd for forskning og høyere utdanning. Aasland innfrir med andre ord ikke løftene i Soria Moria. Etter tre år i førersetet, kan en vel si at de rødgrønne har sviktet forskning og høyere utdanning grundig:

I Soria Moria-erklæringen skriver den rødgrønne regjeringen at de vil følge opp målene med tettere oppfølging og evaluering av studentene gjennom hele studieløpet. De skriver også at forskningspolitikken avspeiler samfunnets vilje til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Dette er etter tre år i regjering å anse som brutte løfter. Tettere oppfølging er allerede falt bort i enkelte SV-fag som en følge av kutt, blant annet i Politisk teori, der det er ført inn kollokvier i stedenfor, skriver Universitas ved Universitetet i Oslo, noe studentrepresentantene ikke er spesielt fornøyde med. Forståelig nok.


Ja, jeg vet at fakultetene får utdelt penger fra universitetet sentralt, som de så fordeler og kutter i stor grad etter egne vurderinger, men konsekvensene av den økonomiske situasjonen står uansett i motsetning til regjeringsplattformen Soria Moria.

I Soria Moria-erklærings kapittel om høyere utdanning står også dette: "Regjeringen vil foreta en grundig og omfattende evaluering av kvalitetsreformen, og følge opp målene med tettere oppfølging og evaluering av studentene underveis gjennom hele studieløpet" (SM s.48). Det er nøyaktig det motsatte som nå skjer ved UiO, og nedtrappingen av seminarundervisningen har allerede begynt: "Også i fjor måtte Institutt for statsvitenskap kutte i budsjettene etter at SV-fakultetet totalt måtte kutte med 11,5 millioner kroner. Et av resultatene var at seminarundervisningen på 1000-emnet Politisk teori ble fjernet fra i høst," skriver Universitas.
For de rødgrønne har sviktet sektoren hver eneste gang de har hatt sjansen, de bare ser det ikke selv.

Og da statsbudsjettet ble lagt fram i september 2007, så hverken Forskerforbundets leder, rektor ved Universitetet i Bergen eller prorektor ved NTNU, noen linje mellom løftene i Soria Moria og budsjettene for forskning og høyere utdanning under Øystein Djupedals (SV) styre. En kan vel si at linjen ikke har blitt noe tydeligere under Tora Aasland (SV).

Om forskning står det i Soria Moria: "Forskningspolitikken speiler samfunnets vilje til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen og forskningsbasert kunnskap preger utviklingen og vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Så vel næringsliv som offentlig sektor har behov for økt kunnskap. Derfor må vi ha ambisiøse mål for norsk forskningsinnsats i årene som kommer (SM s 49).


"Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP innen 2010. Den offentlige finansierte forskningen skal styrkes gjennom økte bevilgninger til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Et vesentlig virkemiddel vil være å øke overføringene til forskningsfondet" (SM s 49). Tror de rødgrønne virkelig at dette målet kan nås gjennom studentboliger og forskningsfond ene og alene? Naivt.

"Den samlede statlige forskningsinnsatsen økte med nesten 1,6 milliarder fra 2008 til 2009. Det betyr at den rødgrønne regjeringen har bevilget nesten en tredjedel mer enn den forrige regjeringen i løpet av fire statsbudsjett". Tora Aasland (SV) i Adresseavisen 17.oktober i leserinnlegget "Sterkt budsjett for forskning og høyere utdanning".

Men på samme tid bryter regjeringen med sin egen regjeringsplattform på nesten alle punkt for høyere utdanning og forskning. Hele sektoren gremmer seg. Kanskje Aasland skal begynne å lytte og slutte å forklare oss at hun vet best? Jeg tror ikke på henne, og mange med meg.

SV-fakultetet fikk 4,5 millioner for lite kompensert i forhold til pris- og lønnsstigningen (Universitas 5.nov). Dette sier en hel del.

Forsknings- og høyere utdanningspolitikk eksisterer ikke som prioritert post hos de rødgrønne, og det ser heller ikke ut som om ministeren med ansvar for feltet er villig til å hverken lytte eller endre kurs. Det er intet mindre enn katastrofalt for sektoren.

Ja, vi vet at SV mangler politikk, men at det var så ille, var jeg ikke klar over: hele regjeringen mangler vilje til gjennomføring av sine egne målsetninger. Løftebruddene fra valget - eller vi kan kalle det valgflesket siden det ikke er noe i det - er å anse som brutt og forkastet.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Spelet om ØKO-maten, The øko-GAME: Marked - forbruker

Om spriket mellom PR og røyndom. (Med andre ord-artikkel publisert i Klassekampen 26.februar 2010) Bønder er og blir ei spesiell gruppe. Før var det høgstatus å vere storbønder. No er du er ein systematisk dyremishandlar, industriforbrukar av stakkars kyr og ellers ein trussel mot vår alles eksistens. Du tømmer dritt ut i atmosfæren, og driver oss alle lukt i undergangen. Før var det lågstatus å vere småbonde. Du hadde mindre makt, mindre pengar, sat gjerne på leigd jord og måtte sende alle sønene dine til USA om dei ville overleve. Du hadde så lite gras over vinteren at kyrne dine knapt klarte stå på beina når du slapp dei ut om våren, og du budde i eit lite hus fullt av ungar du streng tatt ikkje burde hatt meir enn halvparten av. No er det høgstatus å vere småbonde. Du er småskala og naturvennlig, lever gjerne på ein stad der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og småskala kyr er innhylla i eit mytologisk teppe av grønt gras under spreke klauver. Dei har forgyl

Å halde foredrag for gubbar

Av og til må eg sei eg er ganske så lei av å halde foredrag. Du står framfor eit publikum, og skal snakke om at unge folk skal til bygda, og så sitter der hundretals, eller titals, menn og kvinner i alder femti seksti pluss og stirrer tomt på deg med armane i kors. Er det inspirerande? Nei. Det er svært lite inspirerande og svært kjedelig. Eg lurer av og til litt på kvifor ein har så mange konferanser. Folk møtes, stirrer på den som snakkar, skal liksom bli inspirert, og så skal ein gå heim og vere opplyst og glad og ha med seg nye og betre idear enn dei ein kom dit med. Gud, det er så kjedeleg å snakke til slike publikum. Du veit at mange av dei ikkje ein gong høyrer etter. Dei sit der, og er der, mest av alt for å få kake, ta seg ein fest, slenge drit, pule ei eller anna dame dei ikkje har pult før, og så dra heim til kjerringa. Det er vel eigentleg, summa summarum, det inntrykket eg har fått av kvifor ein arrangerer konferanser for distriktsutvikling. Eit hederlig unntak er Dyrøys