Gå til hovedinnhold

De rødgrønne bryter løfter til forskning og høyere utdanning som de ga i Soria Moria

I regjeringsplattformen (Soria Moria - heretter omtalt som SM) skriver den rødgrønne regjeringen at de skal følge opp kvalitetsreformen med tett oppfølging av studentene. Nå vurderer samfunnsvitenskapligfakultetet (SV-fak.) ved Universitetet i Oslo (UiO) å kutte seminarundervisning for bachelorstudenter på grunn av at fakultetet ikke har fått nok økonomiske midler til å ta inn økningen i lønnskostnader siste året, blant annet. Budsjettet for 2009 ser ikke pent ut ved UiO.

Konsekvensene av disse underskuddene undergraver regjeringens intensjoner i regjeringsplattformen: "Menneskene er samfunnets viktigste ressurs. Derfor er satsing på barn, utdanning, forskning, noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. Både for å gjøre samfunnet rikere, men også for å gjøre menneskenes liv bedre" (Soria Moria s 42), står det i innledningen til den rødgrønne regjeringes kapittel om utdanning.

Men utdanning og forskning krever penger. 5.november skriver studentavisa Universitas dette: "Konturene av 2009-budsjettet ved Universitetet i Oslo (UiO) begynner å ta form, og det er ingen hyggelig lesning. Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV), Det odontologigiske fakultet og Det medisinske fakultet har allerede pekt ut områder de vil kutte. Etter all sannsynlighet er det studietilbudet som får lide. Institutt for statsvitenskap er foreløpig det instituttet med klarest kuttplaner, og instituttledelsen foreslår å fjerne seminarundervisningen på samtlige emner på 1000-nivå, med unntak av Metode og statistikk."

Les saken her.
Les Universitas leder.

Et kutt i seminarundervisningen ved UiO er å anse som et brudd med kvalitetsreformen som legger opp til en tettere oppfølging av studentene, nettopp gjennom seminarundervisning i tillegg til forelesninger. I seminarundervisning får studentene undervisning og evaluering av egne oppgaver i mindre grupper, altså skrivetrening og diskusjon. Spesielt er seminarundervisningen viktig for ferske studenter, både for å gi dem en god faglig oppfølging som ferske studenter, samt bidra til å hindre at de faller fra på studiet. At studentene faktisk klarer å gjennomføre, og en høyere gjennomføringsprosent, var også en av målsetningene med kvalitetsreformen og "tettere oppfølging", som regjeringen har lurt oss til å tro at de var tilhengere av, for så å fravike i budsjett etter budsjett, for det er lettere å ta penger fra studenter og undervisning, enn å si opp ansatte..

Og det er nettopp i begynnerfagene i bachelorgraden, i fag på 1000-nivå, SV-fakultetet vurderer å kutte i. Dette er ennå ikke bestemt, og fakultetsleder Øyvind Østerud, sier det er like lite ønskelig fra fakultetet sin side å kutte, som fra studentenes. Så hvem er det som legger opp til kuttene? Det er de som bevilger de små summene til høyere utdanning og forskning: den rødgrønne regjeringen, der Tora Aasland (SV) sitter som statsråd for forskning og høyere utdanning. Aasland innfrir med andre ord ikke løftene i Soria Moria. Etter tre år i førersetet, kan en vel si at de rødgrønne har sviktet forskning og høyere utdanning grundig:

I Soria Moria-erklæringen skriver den rødgrønne regjeringen at de vil følge opp målene med tettere oppfølging og evaluering av studentene gjennom hele studieløpet. De skriver også at forskningspolitikken avspeiler samfunnets vilje til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Dette er etter tre år i regjering å anse som brutte løfter. Tettere oppfølging er allerede falt bort i enkelte SV-fag som en følge av kutt, blant annet i Politisk teori, der det er ført inn kollokvier i stedenfor, skriver Universitas ved Universitetet i Oslo, noe studentrepresentantene ikke er spesielt fornøyde med. Forståelig nok.


Ja, jeg vet at fakultetene får utdelt penger fra universitetet sentralt, som de så fordeler og kutter i stor grad etter egne vurderinger, men konsekvensene av den økonomiske situasjonen står uansett i motsetning til regjeringsplattformen Soria Moria.

I Soria Moria-erklærings kapittel om høyere utdanning står også dette: "Regjeringen vil foreta en grundig og omfattende evaluering av kvalitetsreformen, og følge opp målene med tettere oppfølging og evaluering av studentene underveis gjennom hele studieløpet" (SM s.48). Det er nøyaktig det motsatte som nå skjer ved UiO, og nedtrappingen av seminarundervisningen har allerede begynt: "Også i fjor måtte Institutt for statsvitenskap kutte i budsjettene etter at SV-fakultetet totalt måtte kutte med 11,5 millioner kroner. Et av resultatene var at seminarundervisningen på 1000-emnet Politisk teori ble fjernet fra i høst," skriver Universitas.
For de rødgrønne har sviktet sektoren hver eneste gang de har hatt sjansen, de bare ser det ikke selv.

Og da statsbudsjettet ble lagt fram i september 2007, så hverken Forskerforbundets leder, rektor ved Universitetet i Bergen eller prorektor ved NTNU, noen linje mellom løftene i Soria Moria og budsjettene for forskning og høyere utdanning under Øystein Djupedals (SV) styre. En kan vel si at linjen ikke har blitt noe tydeligere under Tora Aasland (SV).

Om forskning står det i Soria Moria: "Forskningspolitikken speiler samfunnets vilje til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen og forskningsbasert kunnskap preger utviklingen og vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Så vel næringsliv som offentlig sektor har behov for økt kunnskap. Derfor må vi ha ambisiøse mål for norsk forskningsinnsats i årene som kommer (SM s 49).


"Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP innen 2010. Den offentlige finansierte forskningen skal styrkes gjennom økte bevilgninger til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Et vesentlig virkemiddel vil være å øke overføringene til forskningsfondet" (SM s 49). Tror de rødgrønne virkelig at dette målet kan nås gjennom studentboliger og forskningsfond ene og alene? Naivt.

"Den samlede statlige forskningsinnsatsen økte med nesten 1,6 milliarder fra 2008 til 2009. Det betyr at den rødgrønne regjeringen har bevilget nesten en tredjedel mer enn den forrige regjeringen i løpet av fire statsbudsjett". Tora Aasland (SV) i Adresseavisen 17.oktober i leserinnlegget "Sterkt budsjett for forskning og høyere utdanning".

Men på samme tid bryter regjeringen med sin egen regjeringsplattform på nesten alle punkt for høyere utdanning og forskning. Hele sektoren gremmer seg. Kanskje Aasland skal begynne å lytte og slutte å forklare oss at hun vet best? Jeg tror ikke på henne, og mange med meg.

SV-fakultetet fikk 4,5 millioner for lite kompensert i forhold til pris- og lønnsstigningen (Universitas 5.nov). Dette sier en hel del.

Forsknings- og høyere utdanningspolitikk eksisterer ikke som prioritert post hos de rødgrønne, og det ser heller ikke ut som om ministeren med ansvar for feltet er villig til å hverken lytte eller endre kurs. Det er intet mindre enn katastrofalt for sektoren.

Ja, vi vet at SV mangler politikk, men at det var så ille, var jeg ikke klar over: hele regjeringen mangler vilje til gjennomføring av sine egne målsetninger. Løftebruddene fra valget - eller vi kan kalle det valgflesket siden det ikke er noe i det - er å anse som brutt og forkastet.

Populære innlegg fra denne bloggen

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...

My Fair Lady goes heidundrande bygdesatire

Tirsdag 26.februar såg eg prøveforestillinga på My Fair Lady goes Sogn og Fjordane ved SoF teater i Førde. Framfor ein ganske full sal, køyrde teateret eit heidundrande show frå start til slutt. Det starta ganske irriterande med at sjølvrettferdige bygdefolk lot seg provosere av Lise frå Frogner som kom til Framdalen etter at far hennar hadde gått konkurs. I Framdalen møtte ho dei klassiske haldingane som ein møter når ein kjem til enkelte grender som innflyttar. Her i bygda har vi det vi brukar å ha, og spør du etter noko anna, så er du galen. Spør du etter ein avansert vin? Nei du, her har vi kvitvin på kartong! Sånn omtrent. Her gjer vi slik, og om du meiner noko anna, så har du å tilpasse deg. Det var svært treffande. Faren og Lise ved Lises ankomst. Foto Olav Reiakvam Far til Lise mellom bonden og Lommeheim på kroa. Foto: Olav Reiakvam Lise på si side meinte Framdalen var ein regnfylt stad med lite å sjå på, samt tusenvis av mil til folk. Hard overgang ...