Gå til hovedinnhold

Regjeringen spiller svarteper med UiO

I regjeringsplattformen Soria Moria skriver den rødgrønne regjeringen at de skal følge opp Kvalitetsreformen med tettere oppfølging og evaluering av studentene underveis gjennom hele studieløpet.

Jeg har en bachelorgrad i Internasjonale studier fra UiO og har erfart hvor viktig den tette seminarundervisning kan være for en fersk student. I små grupper får du forklart både det ene og det andre, og en inspirerende seminarleder er gull verdt, men 5.november kan vi lese i Universitas at" "Konturene av 2009-budsjettet ved Universitetet i Oslo (UiO) begynner å ta form, og det er ingen hyggelig lesning. (...) Institutt for statsvitenskap er foreløpig det instituttet med klarest kuttplaner, og instituttledelsen foreslår å fjerne seminarundervisningen på samtlige emner på 1000-nivå, med unntak av Metode og statistikk."

Bruddet med løftene i Soria Moria-erklæringen var soleklare, og kort tid senere var fjerningen av seminarene et faktum. Studentene murret, både vi som er ferdige ved UiO og de som ennå er der. Skal vi søke i utlandet, spør de flinke studentene seg, og anbefaler ikke lenger UiO til vennene sine. UiO ramler på ryktebørsen, og hvem sin feil er det?

26.november skrev Peter Holme, leder av Fagutvalget ved Institutt for statsvitenskap en nekrolog over seminarundervisningen der han retter skytsen mot instituttets styre som har "vedtatt å drepe seminarundervisningen". Han skriver videre at det er liten tvil om at kravet til stram budsjettstyring går på bekostning av undervisningskvaliteten. Nå er tilbudet til førsteårsstudentene halvert, og Holme er sint fordi instituttet ikke har hørt på andre forslag til kutt enn sine egne. Merk deg hvor skytsen fra Holme rettes, den rettes mot instituttet.

I sitt svar i Universitas 3.desember skriver Øivind Østerud, instituttleder ved Institutt for statsvitenskap, om hvorfor instituttet velger å legge ned seminarene i sin nåværende form: "uforsvarlig budsjettunderskudd, tross faktisk stillingsstopp og en rekke kutt i løpet av året. Statsbudsjettet var svakere enn vi hadde håpet på."

Østerud er her den som må forsvare seg mot Holmes angrep, selv om skytsen burde vært rettet mot de rødgrønne som gjennom statsbudsjett etter statsbudsjett går inn for å vingeklippe universitetene, men de rødgrønne er smarte.

De kutter indirekte, og Østerud sitter igjen som tilsynelatende svarteper. Midlene var trass alt ikke øremerket. 27.november ga regjeringen 160 millioner ekstra til universiteter og høyskoler. Midlene var heller ikke nå øremerket. Forsknings- og høyere utdanningsminiser Tora Aasland (SV) sa hun håpet pengene ville bli brukt til å tilby undervisning av topp kvalitet, men siden de fleste fakultetene ved UiO kalkulerer med underskudd i neste års budsjett, går pengene til dekning av disse.

Dette er et lite kledelig spill fra regjeringen som etter tre år ved roret har gått fra så å si hvert eneste av Soria Moria erklæringens løfter til høyere utdanning. Erklæringen har for høyere utdanning vært lite annet enn en vits. Regjeringen har ikke vilje til kunnskap.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Spelet om ØKO-maten, The øko-GAME: Marked - forbruker

Om spriket mellom PR og røyndom. (Med andre ord-artikkel publisert i Klassekampen 26.februar 2010) Bønder er og blir ei spesiell gruppe. Før var det høgstatus å vere storbønder. No er du er ein systematisk dyremishandlar, industriforbrukar av stakkars kyr og ellers ein trussel mot vår alles eksistens. Du tømmer dritt ut i atmosfæren, og driver oss alle lukt i undergangen. Før var det lågstatus å vere småbonde. Du hadde mindre makt, mindre pengar, sat gjerne på leigd jord og måtte sende alle sønene dine til USA om dei ville overleve. Du hadde så lite gras over vinteren at kyrne dine knapt klarte stå på beina når du slapp dei ut om våren, og du budde i eit lite hus fullt av ungar du streng tatt ikkje burde hatt meir enn halvparten av. No er det høgstatus å vere småbonde. Du er småskala og naturvennlig, lever gjerne på ein stad der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og småskala kyr er innhylla i eit mytologisk teppe av grønt gras under spreke klauver. Dei har forgyl

Å halde foredrag for gubbar

Av og til må eg sei eg er ganske så lei av å halde foredrag. Du står framfor eit publikum, og skal snakke om at unge folk skal til bygda, og så sitter der hundretals, eller titals, menn og kvinner i alder femti seksti pluss og stirrer tomt på deg med armane i kors. Er det inspirerande? Nei. Det er svært lite inspirerande og svært kjedelig. Eg lurer av og til litt på kvifor ein har så mange konferanser. Folk møtes, stirrer på den som snakkar, skal liksom bli inspirert, og så skal ein gå heim og vere opplyst og glad og ha med seg nye og betre idear enn dei ein kom dit med. Gud, det er så kjedeleg å snakke til slike publikum. Du veit at mange av dei ikkje ein gong høyrer etter. Dei sit der, og er der, mest av alt for å få kake, ta seg ein fest, slenge drit, pule ei eller anna dame dei ikkje har pult før, og så dra heim til kjerringa. Det er vel eigentleg, summa summarum, det inntrykket eg har fått av kvifor ein arrangerer konferanser for distriktsutvikling. Eit hederlig unntak er Dyrøys