Gå til hovedinnhold

Regjeringen spiller svarteper med UiO

I regjeringsplattformen Soria Moria skriver den rødgrønne regjeringen at de skal følge opp Kvalitetsreformen med tettere oppfølging og evaluering av studentene underveis gjennom hele studieløpet.

Jeg har en bachelorgrad i Internasjonale studier fra UiO og har erfart hvor viktig den tette seminarundervisning kan være for en fersk student. I små grupper får du forklart både det ene og det andre, og en inspirerende seminarleder er gull verdt, men 5.november kan vi lese i Universitas at" "Konturene av 2009-budsjettet ved Universitetet i Oslo (UiO) begynner å ta form, og det er ingen hyggelig lesning. (...) Institutt for statsvitenskap er foreløpig det instituttet med klarest kuttplaner, og instituttledelsen foreslår å fjerne seminarundervisningen på samtlige emner på 1000-nivå, med unntak av Metode og statistikk."

Bruddet med løftene i Soria Moria-erklæringen var soleklare, og kort tid senere var fjerningen av seminarene et faktum. Studentene murret, både vi som er ferdige ved UiO og de som ennå er der. Skal vi søke i utlandet, spør de flinke studentene seg, og anbefaler ikke lenger UiO til vennene sine. UiO ramler på ryktebørsen, og hvem sin feil er det?

26.november skrev Peter Holme, leder av Fagutvalget ved Institutt for statsvitenskap en nekrolog over seminarundervisningen der han retter skytsen mot instituttets styre som har "vedtatt å drepe seminarundervisningen". Han skriver videre at det er liten tvil om at kravet til stram budsjettstyring går på bekostning av undervisningskvaliteten. Nå er tilbudet til førsteårsstudentene halvert, og Holme er sint fordi instituttet ikke har hørt på andre forslag til kutt enn sine egne. Merk deg hvor skytsen fra Holme rettes, den rettes mot instituttet.

I sitt svar i Universitas 3.desember skriver Øivind Østerud, instituttleder ved Institutt for statsvitenskap, om hvorfor instituttet velger å legge ned seminarene i sin nåværende form: "uforsvarlig budsjettunderskudd, tross faktisk stillingsstopp og en rekke kutt i løpet av året. Statsbudsjettet var svakere enn vi hadde håpet på."

Østerud er her den som må forsvare seg mot Holmes angrep, selv om skytsen burde vært rettet mot de rødgrønne som gjennom statsbudsjett etter statsbudsjett går inn for å vingeklippe universitetene, men de rødgrønne er smarte.

De kutter indirekte, og Østerud sitter igjen som tilsynelatende svarteper. Midlene var trass alt ikke øremerket. 27.november ga regjeringen 160 millioner ekstra til universiteter og høyskoler. Midlene var heller ikke nå øremerket. Forsknings- og høyere utdanningsminiser Tora Aasland (SV) sa hun håpet pengene ville bli brukt til å tilby undervisning av topp kvalitet, men siden de fleste fakultetene ved UiO kalkulerer med underskudd i neste års budsjett, går pengene til dekning av disse.

Dette er et lite kledelig spill fra regjeringen som etter tre år ved roret har gått fra så å si hvert eneste av Soria Moria erklæringens løfter til høyere utdanning. Erklæringen har for høyere utdanning vært lite annet enn en vits. Regjeringen har ikke vilje til kunnskap.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...