Les dagens side to kommentar i Dag og Tid! Den er då sjølvsagt skriven av meg sidan eg er så kjekk at eg reklamerer for den her utan å sitere eit einaste ord frå verket.

... vert lufta i denne saka i denne vekas Universitas. -- Jeg er generelt for ett verdensspråk: Det er engelsk, etter dagens forhold. Og jeg skjønner ikke hvorfor vi absolutt skal prøve å bevare norsk som akademisk språk, sa hovedstyreleder i Studentsamskipnaden i Oslo, Egil Heinert. Eg stiller meg spørsmålet: kvar er dannelsen ? Kvar er verdiane universitetet står for blitt av i Heinerts tid ved Blindern? Det har eigenverdi i å behalde norsk som akademisk språk, ein treng ikkje velge anten norsk eller engelsk, det må gå an å ha begge delar. Og i ein internasjonaliseringsprosess ved universitetet, er det også viktig å behalde sin eigen identitet, som er blant anna det norske språket. Eg støttar Jens Kihl i denne saka. Viser tenner mot reaksjonære tendensar og utspel som tyder på mangel på akademisk dannelse.

The New Indian Express, 26.desember 2008 hadde eit fint sitat som eg no fann igjen blant mine indiske avisutklipp: "A joke doing the rounds in environmental circles is that half of the global warming is caused by hot air emitted by climate change experts at international conferences." På tide å ta seg ein sykkel?

Han pussa tenna med den eine handa og slakta griser med den andre.

Igår var eg på sleppfesten til Fett på Sound of Mu. Der fekk vi bollar og kjentfolk og siste nummeret av Fett. Eg er alltid spent på kva Fett bringer, og med kaffe og pizza satte eg med ned for å lese. Fett denne gongen handlar om den gravide kroppen. Alle dameblad skriv om graviditet og amming og babyer og alskens stadig vekk, så kanskje ikkje eit uvanlig tema, men Fett angriper uansett oppgava på sin eigen måte, og det gjorde at eg vart sittande å lese der eg vanlegvis kastar frå meg dameblad, om eg i det heile tatt plukkar dei opp. I leiarartikkelen "På tjukka", les vi at plutselig var alle i Fett på tjukka: "Da vi startet Fett i 2003/ 2004, var vi en gjeng unge og uetablerte feminister, med tvilsomme sivilstatuser og mange år foran oss til å gjøre alt mulig annet enn å stifte familie. (...) Siden har tiden, realitetene, skjebnen og tilfeldighetene innhentet oss." Og deretter kosa meg det litt sånn tja, ekle diktet Vena Cava. Klarer ikkje heilt forholde meg til t

Verdt å spørre er det: Ville denne «raringen», slik han karakteriserte seg selv, blitt ansatt ved Universitetet i Oslo i 2009, slik han ble det som den yngste norske professor i 1939? Kanskje ikke. Ville han snarere blitt betraktet som et potensielt arbeidsmiljøproblem på grunn av sine mange innfall og ukonvensjonelle påfunn? Kanskje. (Knut Olav Åmås). Las kommentaren om Arne Næss i Aftenposten. Eg kan ikkje sei meg anna enn einig.

Jeg går bortover gaten. En mann på motorsykkel stopper ved siden av meg og spør om jeg vil ha skyss hjem. Jeg sier nei og går videre. Han følger etter meg, stopper like foran meg og spør om jeg vil ha skyss hjem. Jeg sier nei og går videre. Han kjører etter meg, stopper like foran meg igjen, (har han ingen selvrespekt?) og spør om jeg vil ha skyss hjem. Jeg overser ham og går videre. Han kjører etter meg, stopper like foran meg og sier: Jeg vil ha ett kyss, bare ett kyss. Motorsykkelen er dyr, klærne dyre, sveisen nylagt. Og så vil han selvfølgelig kjøre meg hjem. Jeg fortsetter videre og går inn i en butikk. Han følger ikke etter. Dette handler ikke om at han ikke har selvrespekt, men om at han ikke har noe som helst respekt for meg. Jeg er en kvinne. --- Jeg kommer til å publisere flere artikler om kvinner i India i forskjellige medier i tiden som kommer.

Shaheen is working among women in the old city, Hyderabad.

Denne skrev jeg før jul, men den har blitt liggende. Her er den uansett: I inneværende stortingsperiode lovet Senterpartiet bredbånd til hele folket innen 2007. Året kom og gikk, men Senterpartiet holdt ikke løftet sitt. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har erfart at det ikke er enkelt å bo på bygda uten bredbånd. I sommer var jeg hjemme på Vestlandet for å gjøre et par større reportasjeprosjekter. Som journalister flest er jeg en svoren tilhenger av internett. Problemet var bare at det er ikke innlagt bredbånd i huset, selv om naboene bare få hundre meter unna, hadde bredbånd alle mann. Telenor verken kunne eller ville levere. Jeg klødde meg i hodet, hva skulle en stakkar gjøre, men fant raskt en løsning. I et stort fjøs en halv kilometer unna, var det pc med bredbånd. Fjøset ble heretter mitt kontor. Jeg flyttet inn og tok med kaffe, kuer rautet og bar seg, jeg ringte og skrev, veterinærer kom og gikk. Fjøs-pcen var ustabil og tok etterhvert knekken på flere større reportasjesaker, doku

at the marked in Narsarpur, Andhra Pradesh. Price: 75 000 rupies, age 8 years.

Do they like being part of the election, listening to political speeches, looking at posters all over town, walking crowded streets, sleeping a few feet away from the highway?