8. apr. 2009

Indiske myndigheter utryddar sine eigne husdyrrasar


Biletet er henta frå rapporten "Industrial livestock production and its impact on smallholders in developing countries" på nettsida http://www.pastoralpeoples.org/


Eit av punkta som FAO (Food and Agricultural Organization) peikar på når det kjem til matsikkerhet, er bevaring av lokale, økologisk tilpassa og levedyktige husdyrrasar. Å fjerne og utrydde desse, svekkar grunnlaget for matproduksjon. Mange av desse rasane avheng av at kulturelle levesett blir oppretthaldne for at dei fortsatt skal kunne eksistere. Om det ikkje er att beitemarker, må flokkane slaktast, og blir flokkane slakta, blir rasar utrydda. Berre i India er nærmare tretti lokale husdyrrasar trua av utryddelse på grunn av indiske myndigheters jag etter å produsere melk i verdsklasse, av høgproduktive dyr "i verdsklasse".


Lokale husdyrrasar er utvikla saman med menneska dei lever ilag med i lokal kultur og lokalt økosystem. Dei er tilpassa skifte mellom tørketid og regntid, dei kan trekke plog. Vil du lese meir, anbefaler eg deg å laste ned rapporten Keepers of genes frå http://www.pastoralpeoples.org/ .

Å vise til India som eit eksempel Norge kan lære av, eller samanlikne seg med, er eit tveegga sverd.

Eg er svært skeptisk til norske landbruksentusiastar stadige samanlikning og framtrekking av India som eit eksempel vi må samanlikne oss med. Er dei klar over at indiske landbruksmyndigheter set i gang tiltak som utryddar lokale husdyrrasar til fordel for høgproduktive rasar? At dei kun tilbyr forsikring til bønder som ha dyr av høgproduktive rasar? At ein kun får lån til å kjøpe desse rasane, ikkje til å kjøpe lokale rasar?

Er det økologisk berekraftig? Indiske myndigheter sjølv ser blant anna på auka konkurranse, og det at multinasjonale selskap invisterar i landbrukssektoren som sunn konkurranse. Vi snakkar ca 5 000 sjølvmord blant bønder berre i delstaten Andhra Pradesh per år. Vil du vite meir, les min serie i Klassekampen denne veka. Den tar opp dette tema. Har du ikkje fått med deg dei to første sakene, kan eg sende dei på epost.

Les meir i The New Agriculturalist.


Kuriosa.: