Gå til hovedinnhold

og fritt ord prisen gjekk til.... BYGDEDYRET!

eller til Nina Karin Monsen, om du vil.

Att ho representerer det frie ord, er for meg ei gåte. Dama representerer

1) FORDOMMER
2) VANKUNNE


Ein treng ikkje nødvendigvis dele ut ein Fritt Ord-pris kvar gong bygdedyret maktar å trenge gjennom i offentlig debatt på nasjonalt plan.

Avisbildene her er frå dagens Dagbladet, altså søndag 26.april.

Greit nok at det finst få som Monsen i elitesjiktet av offentlig debatt, men at det finst få der, betyr ikkje at det finst få som Monsen alt i alt! Som Unn Conradi Andersen klokelig skreiv i Dagbladet Magasinet igår, representerer Monsen folkemeininga rundt kjøkkenborda. Og den som samtykker, slik Monsen gjer, med det som diverre nok er ei folk flest-meining, bringer ikkje verda framover. Berre daud fisk følger straumen. Det er dei som tenker sjølv og som tenker nytt, som bringer verda framover. Slike som Monsen bidrar kun til å halde verda litt tilbake, hindre framgangen, til å bremse.

Men, som Andersen også påpeiker, er ikkje åndssnobben i Oslo, debatteliten, i kontakt med folk flest så for dei er vel Monsen eit kledelig og lett underhaldande innslag i kvardagen som ellers i sterk grad er prega av politisk korrekthet og ja, mange av dei same stemmene som går att.

Dei synspunkta Monsen hevdar, får no legitimitet gjennom Fritt Ord-prisen. Det er greit å irettesette homofile. Det er ikkje slik at homorørsla har vunne i alle miljø. Trust me. Desse haldningane finst og dei plagar mange menneske i det ganske land. Kvifor skal dei premierast?

Monsen, du bidrar til å oppretthalde VANKUNNE og FORDOMMAR i det offentlige rom. Om få år er du glømt. Du er irrelevant i det store bildet.

Eg kjenner alt no lukta av død fisk, og shit, sjekk den sterke strømmen.

Bildetekst: Her seier Monsen at det er heterofile som bygger samfunnet. Før har ho sagt at homofile har høg utdanning.. Kva meiner ho med samfunnsbygger? Ein som reproduserer? Etter å ha lest kva ho kan prestere å lire av seg i dagens papir-Dagbla, er eg beint fram sjokkert.


Og på slutten eit apropos: at Monsen er ein original i elitedebatten eller kva eg skal kalle det, seier vel noko om at folk flest-meiningar ikkje finst på dette nivået. Det er reservert for ein liten krets. Så ja, er det eit problem at folkemeiningar ikkje kjem til topps på debattskalaen? Kanskje. Vi veit jo frå før av at avstanden mellom folk og media, og folk og politikere, er stor. No også mellom folk og debattsjiktet eller meiningsytrarane. Det har vi her fått bevist ved at Monsen fekk prisen. Avstanden er ikkje berre stor, den er tydeligvis enorm.

Heller enn å gå frå debatt til debatt i Oslo, bør debattredaktørane og eliten ta seg eit årlig feltarbeid ute blant vanlige folk og høyre kva dei faktisk tenker og meiner. Det hadde dei hatt godt av. Eg ser berre meg sjølv, når eg ein sjelden gong vender blikket og trynet tilbake til Vestlandet. Miljøforandringa frå synserne på Litteraturhuset og journalistane og ja, desse folka eg omgås her i Oslo, er enorm. Eg føler meg nesten som på teater, som på feltarbeid. Så stor er faktisk spriket, eller skillet, mellom kultureliten i Oslo og resten. Slik er det berre, det må vi forholde oss til, men ein trenger ikkje nødvendigvis dele ut ein Fritt Ord-pris kvar gong bygdedyret maktar å trenge gjennom i offentlig debatt på nasjonalt plan.

Avisutklippa her taler for seg sjølv. Dette handler ikkje om fritt ord, men om dumskap og vankunne. Greit nok at det er reaksjonært, men i tillegg er det, og i dag er eg enig med Dagblas leder: "Monsens bidrag er mer nedrig enn modig ved at hun legitimerer vrangforestillinger og fordommer".

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...