Gå til hovedinnhold

Hvordan journalisters manglende kunnskaper om naturvitenskap, truer demokratiet

Hvordan mediene ikke er i stand til å sette en kompetansebasert dagsorden innenfor naturvitenskap.

Klima og naturvitenskaplige problemstillinger er populære i mediene, men journalister mangler kompetanse på dette feltet. Kommentarjournalistikk og nyhetsjournalistikk bærer sterkt preg av manglende kunnskaper, og avslører til dels stor kunnskapsmangel på feltet naturvitenskap og matproduksjon. Fagfolk sukker mens journalistene skriver. Vi sukket veldig høyt her om dagen over en kommentar i VG om den nye e.coli-skandalen. SUKK!

Journalistene har ikke troverdighet innenfor naturvitenskap.

Hvorfor er dette et problem??

Kllimaproblematikk er på dagsorden og vil være en viktig sak i flere år fremover.- Matproduksjon er et stadig viktigere, stadig mer globalt og omstridt tema. Når mediene bygger sine artikler på svakt kompetansegrunnlag, ødelegges mulighetene for kunnskapsbasert debatt, noe som igjen ødelegger for mulighetene for en demokratisk utvikling av politikk rundt mat.

Dette gjelder også for klima. Mediene, som gjerne vil bevare både verden og maten, jobber på denne måten mot sin egen hensikt. De blir heller ikke tatt på alvor av fagfolk. De utøver uansett en stor makt, og dette er ikke nødvendigvis positivt all den tid denne som sagt bygges på sviktende grunnlag, noe som igjen fører til at politikere må igangsette tiltak som ikke har noen som helst støtte i kunnskap, men er rene fryktbaserte tiltak.

Medienes dekning fører med andre ord til at store ressurser kastes bort, både økonomiske og kompetansemessig ved å fronte et slags folkekrav skapt av dem selv. Blant annet under E. coli-skandalene der fagfolk ble satt til å undersøke matvarer der E.coli, ikke engang teoretisk, kan overleve. Pengene ble kastet ut vinduet. Hvem kan vi takke? Mediene.

Og så, til slutt, spør jeg meg selv om jeg har rett til å slenge denne kritikken ut vinduet. De stakkars journalistene kan jo ikkje vite alt! Nei, jeg vet. Men når en ikke har peiling på ting, bør en skaffe seg kunnskap. Så konklusjonen er ja.



Som en kjenning av meg sa her om dagen (han har sluttet som journalist og gått over i kommunikasjonsbransjen: "Det er veldig kjekt å endelig jobbe sammen med folk som faktisk har peiling på ting". Litt på kanten, selvsagt, men mye sant).

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...