Gå til hovedinnhold

Den livsfarlige legevakta prøver å drepe meg, igjen

Her om dagen blei eg ganske dårlig og drog avstad til legevakta. Av hensyn til lesarane av denne skjøre bloggen, skal eg ikkje legge ut om kva som var årsaka til at eg vart så innihælvete dårlig, men lat oss sei at eg åt noko eg ikkje tålte. Vi sjekka inn, meldte oss og forklarte problemet. Det gjekk ca fem timar og eg slapp ikkje inn. Til slutt drog eg heim igjen og eg har fortsatt blåmerker og vondt i låret etter å ha sove på benken på legevakta i fem timar. FEM TIMAR!

Eg har opplevd dette før også. At ein må vente fire fem timar på legevakta, og til og med blir beden om å gå heim og kome att neste dag. Eksempelvis med fryktelig øreverk. Kva slags helsetilbud er det vi har her i Oslo? Rett og slett elendig. Vi kjenner vel alle ein eller anna som har dødd etter å ha blitt avvist på legevakta. Bør det ikkje ringe eit par bjeller for dei som liksom passar på helsa vår? Dersom eg no hadde strøke med mens eg sov på benken på legevakta, hadde det vore ganske absurd. Det gjorde eg heldigvis ikkje, men hør her.

Ein gong smalt eg på sykkel. Det var ein varm dag i juni for to år sidan. Eg gjekk over styret og landa bokstavlig talt på knokane og tennene. Tennene blei filt ned på asfalten i god fart, og eg fekk sykkelen i skallen. Ikkje uventa gjekk eg i sjokk, satt på gata med tennene i fanget og blodet som spruta. I munnen kjente eg hol, spissar og tannrusk på tunga. Folk kom springande og kjørte meg til legevakta. Der tok dei røntgen, pussa alle såra mine med tannkost og sa at eg måtte kome meg til tannlegen. Det var seint på dagen etter arbeidstid, og eg stod på gata med ein lapp full av telefonnummer til tannlegar i Oslo. Sola steikte, kjolen min var innklint med blod og fjeset såg ut som ei kjøtkake. Eg hadde ikkje fått noko å ete, og var tørst og elendig. Heldigvis hadde eg med meg ein kompis. Han begynte å ringe rundt. Vi stod ute på gata på Grønland og ringte til alle tannlegane i tur og orden. Dei var stengt, hadde ikkje tid til å ta inn ein akuttpasient etc. Til slutt fekk vi napp og drog i taxi til ein tannlege på Majorstua. Det heile endte bra. Tannlegen var ein flink fyr, forsikringsselskapet mitt dekka alle utgifter og eg har per idag ein heil del strøkne porselenstenner, men fortsatt spør eg meg kva slags helsevesen og kva slags ansvar dette helsevesenet har som kan sende ein skamslått pasient ut på gata for å skaffe seg ein tannlege sjølv. Og som ikkje slepp deg inn etter fem timar på ein knallhard benk i eit iskaldt rom når du viser symptomer som ei kva nettlege-side seier at må sjåast på av lege omgåande ettersom det kan vere svært alvorlig.

Har ikkje legar eit rettsmedisinsk regelverk å forhalde seg til? Har dei ingen krav til å sikre vår helse? På meg virker det som om vi mennesker har eit langt svakare rettsvern enn dyr. Ein dyrlege som ikkje henviser, tar pasienten inn umiddelbart eller undervurderer ein situasjon bør ha ei rimelig heavy ansvarsforsikring. Legar derimot, treng ikkje vise ansvar. Eg får minde og mindre respekt for helsevesenet. Det er deira eiga skuld.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...