Gå til hovedinnhold

Nydelig bok


Brudereisen av Marieke van der Pol, rykande fersk på norsk. Berre heilt nydelig frå start til slutt. Eg må tenke litt før eg skrive noko meir. Av og til er det kanskje like greit å ikkje skrive eit ord, berre tenke litt. Sjekk ut filmtraileren.

Reint skriveteknisk gjer denne boka eit grep som eg liker. Den hopper som ein film. Vi befinn oss i ei dramatisk scene, og så brått er vi hoppa framover i tid. Hovedpersonen har tatt eit valg og handla, og når vi blar om, i neste kapittel, på neste side, er han på vei.

Eksempelvis når Derk krangler med Ada. Han går ut døra på vei til skulen med ungane. Ho står att. Når eg begynner på neste side, sit ho på toget på vei vekk. Vi får ikkje lese eit ord om at ho tenker seg om, at ho pakker, at ho går ut døra, springer til toget, kjøper billett. Vi blir berre plassert direkte på toget der ho alt er fleire timar på veg vekk frå mannen. Fleire stader er slike overganger brukt veldig effektivt. Ein hoppar mange år i tid på få linjer.

Forfattaren hopper også mellom veldig mange tider, stader og personar. Ho vekslar effektivt mellom hovedsaklig fire ulike synsvinklar, og vi får gjerne lese dei same scenene først frå ein karakter sin synsvinkel, så den andre, så den tredje. I tillegg kjenner vi den fjerde karakterens utgangspunkt for å vere i denne scena, og vi kan tenke oss til kva ho tenker og føler her. Det skaper ein veldig effektiv dramaturgi, og på grunn av dei gode karakterane skildra med kompleksitet, dybde og psykologisk innsikt, held ein spenningen både i handlinga og mellom karakterane. Spenningen mellom karakterane er kanskje styrken til denne romanen.

Overgangane frå ein synsvinkel til ein annan er ikkje skrivne inn i teksten, men adskilt med avsnitt, kapittel eller ny side. Ein del utdrag, eller tilbakeblikk bakover i tid, er utskilt med skrå skrift. Det fungerer veldig bra. Forfatteren klarer å koble notid og tilbakeblikk, pusle saman handlinga og det som har vore, samt det som skal skje ein gong i framtida når karakterane igjen møtes som gamle kvinner.

Eg lurer litt på korleis ho held alle ballane i lufta. Skriv ho alt direkte ned, i rekkefølge på magefølelsen utfrå ei skisse over handlinga og over karakterane sine eigenskaper, eller skriv ho brokker og pusler etterpå. Antageligvis beggedeler. Uansett er det fasinerande å lese ei bok som inneheld såpass mange infiltra skjebner, og eg tar meg i å beundre korleis forfattaren briljerer med overganger, spenningskurver, psykologisk kompleksitet og innlevelse.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...