Gå til hovedinnhold

Eg trur vi hadde vore litt lenger frå verdens undergang om NOAH snakka om kval på fulltid og ga bæng i bjørn

Verdas største bilete av kval

I helga var det ei utstilling på Litteraturhuset. Utstillinga heiter "Øye til øye - et nærmere blikk på hvaler". Dette er, i følge omtalen, verdenspremieren for fotografi av kval i naturleg størrelse, og den største og mest detaljerte utstillinga av undervassbilder av kval nokonsinne. Det høyrest fasinerande ut, og eg stakk innom ein svipptur, men skepsisen min steig då eg såg at dyrevernsorganisasjonen NOAH var ein av arrangørane.

NOAH anklagar norske sauebønder for å vere rovdyrfiendar, og bidreg slik til å motarbeide det norske, nær økologiske sauehaldet til fordel for importert industrisau frå blant anna New Zealand. Og no talar dei altså kvalen si sak.

Eg blir forvirra. Vil NOAH heller ha lam smertefullt kastrert med gummistrikk rundt bjellene enn norsk økosau? Tydeligvis. No også kval, og kval er eg einig med.

Men likvel. Keep it real, eller forhold deg til virkeligheten som ein seier på godt norsk. Norske forbrukarar kjem ikkje til å slutte å ete sau sjølv om vi kuttar saueproduksjon i Norge. Kvifor ikkje heller gjere ein matnyttig innsats og jekke opp norsk økomat heller enn å fyre opp under at vi skal importere industrisau ved å sei ja til rovdyr og nei til sau?

Det kan faktisk sjå ut til at kloden hadde vore litt lenger frå undergang om NOAH slutta å snakke om rovdyr og heller fokuserte på kval på fulltid.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...